Ikke bare er desember en av årets tøffeste utgiftsmåneder, mange mottar desemberlønnen tidlig slik at ventetiden på januarlønnen blir ekstra lang. Mange har også ekstra store regninger som forfaller de første månedene inn i det nye året, kombinert med det som ofte er årets høyeste strømpriser. Det er ikke rart kontoen går tom, vi har derfor gått gjennom forbrukerøkonomenes beste tips om hvordan du får mer å rutte med.
Økonomenes øverste tips er å være kritisk til småkjøpene. De tenker da på småkjøpene som skjer hele tiden, som mange knapt tenker over. Det hetes at mange bekker små gjør en står å, og det gjelder også her. For totalen av alle småkjøpene gjennom året utgjør mesteparten av utgiftene i en ordinær husholdning. Ved å være litt kritisk til småkjøpene vil dette over tid gi utslag på kontoen. Lag og følg handlelister for husholdningen og kjøp inn familiens ukemeny i ett enkelt storinnkjøp, fremfor mange små og sporadiske. Dette gir gode vaner som i tillegg til å spare penger også sparer tid.
Etter jul følger påske, deretter er veien kort til sommerferie og plutselig er det høst. Alle vet når de årlige begivenhetene inntreffer, og med høytidene og feriene følger økt pengebruk. Prøv å vær litt forberedt og lag en oversikt over hvilke kostnader som venter. Legger du samtidig inn inntekten din for hver måned, vil du se hvor mye som må settes av til sparing for å være forberedt. Ikke gjør det mer komplisert enn at det passer for deg, det viktigste er at du har oversikt over økonomien.
Har du havnet på etterskudd eller fått uventede store regninger, kan en mulighet være å ta ut alle eller deler av feriepengene dine litt tidligere. Ikke alle arbeidsplasser tillater dette, du må også tenke over om du ønsker mindre feriepenger utbetalt til sommeren.
Økonomene anbefaler veldig at du både pruter og er litt tøff med både bank og forsikringsselskap. Er det lenge siden du hentet inn tilbud på forsikring fra en annet selskap? Har du beste boliglånsrente hos banken din, hvilket tilbud får du dersom du bytter til en annen bank? Her kan det være flere tusener å spare – hvert eneste år. For dette bør du gjøre minst en gang årlig. Nøyaktig det samme gjelder husstandens strømleverandør, hvor det er gode muligheter for å få bedre vilkår ved å følge opp leverandøren.
Har du medlemskap som du strengt tatt ikke trenger? Har du endt opp som «støttemedlem» hos det lokale treningssenteret? Overlever du en måned eller to uten Netflix, Spotify eller lokalavisen? Vær kritisk til medlemskapene og tjenestene du løpende betaler, for her kan det fort bli flere hundrelapper i besparelse hver måned. Sørg også for at du kontrollerer at du ikke har autogiroavtaler som automatisk trekkes fra kontoen din, som løpende betaler for medlemskap eller tjenester du ikke benytter eller ikke lenger trenger.
Er det lenge siden du kontrollerte mobilabonnementet ditt? Mobilselskapene lanserer ofte nye abonnementstyper, det er fort gjort å bli sittende med et abonnement som ikke lenger er gunstig. Spesielt må du kontrollere hvor mye du betaler for databruken, og sammenligne dette med hvor mye du faktisk bruker. Databruken står på fakturaen fra mobilselskapene, hos de fleste kan du også logge inn og se forbruket gjennom tid. Her kan det fort vise seg at du klarer deg med et rimeligere abonnement. Dessuten er det lov å bytte operatør. Økonomene anbefaler at du samtidig ser på familiens totale bruksmønster, kanskje kan det totalt sett lønne seg at flere i familien bytter til samme operatør.
Har du TV og internett fra f.eks. Altibox eller Telenor? I likhet med mobilabonnement kan det lønne seg å kontrollere hvilke abonnement du har opp mot hvilke som er tilgjengelige. Kanskje betaler du for TV-pakker du ikke benytter, eller for bredbåndshastigheter du ikke trenger. Bor du i et borettslag eller i et sameie, kan det være de har standardpakker på TV og internett. Da må du passe på at du ikke har endt opp med en mengde tilleggstjenester du strengt tatt ikke trenger.
