Det var i et intervju med VG, at lederen av bedragerienheten i DNB, Terje Alexsander Fjeldvær, forteller om de oppsiktsvekkende fremgangsmetodene. DNB opplever at svindlerne er både utspekulerte og kyniske.
Det dreier seg om såkalte investeringsbedragerier, hvor ofrene lokkes til å tro at de blir rike. DNBs egen bedragerienhet, Financial Cyber Crime Center (FC3) kobles ofte inn i sakene.
- Mange kunder er helt skråsikre på at dette er deres mulighet til å bli rike, forteller Fjeldvær.
I 2019 registrerte banken en økning på 125 prosent i antall gjennomførte investeringsbedragerier, med andre ord mer enn dobbelt så mange som året i forveien. Totalt avdekket DNB i fjor 1 055 tilfeller hvor bankens kunder ble svindlet.
Også Sbanken bekrefter trenden med investeringsbedragerier. Som oftest gjelder dette investeringer som skal gi raskt fortjeneste, gjerne via bitcoin, nye firmaer, prosjekter og lignende. Sbanken erfarer at menn er tydelig overrepresentert i svindelsakene, sammenlignet med kvinner. Sbanken ønsker for øvrig ikke å uttale seg om hvordan de arbeider for å avdekke svindlene. Kryptovaluta har særlig økt antall svindelsaker, les hvordan du kan kjøpe bitcoin trygt her.
Nordea ønsker ikke å opplyse om omfanget svindelsaker, men bekrefter at også de opplever en økning i denne formen for bedragerier. Nordea forteller at svindelsakene ofte følger de nordiske landene. Det starter gjerne i Sverige, og kommer til Norge når svindlerne har gjort seg ferdige med markedet i Sverige.
Flere ofre for investeringssvindler har fortalt at de har fått innlogging til et nettsted, hvor de har kunne følge med på en graf som viser hvordan investeringen deres vokser. Fjeldvær i DNB mener dette er med på å overbevise ofrene.
- Svindelofrene mottar innlogging til en side, hvor de ser hvor mye penger de har satt inn og utviklingen med en graf. Utviklingen gjør det selvfølgelig svært bra, og viser at pengene yngler. Mange setter da inn enda flere penger for å øke fortjenesten, forteller Fjeldvær.
Overbevisende nettsteder kombinert med svindlere som ofte er ekstremt overbevisende å snakke med, gjør at ofrene gjerne investerer flere ganger. Ofrene opplever dem som utrolige hyggelige, og at de får svært god service.
Ofte blir ofrenes tillit til svindlerne utnyttet til at ofrene blir snudd mot banken. De blir fortalt at dette er produkter banken ikke ønsker kundene skal kjenne til, fordi det gir høy fortjeneste og tap for banken. Når banken ringer for å advare, er dermed svindelofrene skeptiske.
Flere svindelofre har i tillegg uttrykt misnøye med at bankene har stoppet transaksjoner til utlandet.
Når en bank oppdager det de tror er en svindel, kontakter de kunden og informerer om dette. Kontakten skjer via telefon, brev eller melding i nettbanken. Et svindeloffer som fikk varsel fra banken sin, i kombinasjon med at overføringen ble stoppet da den gikk til en svartelistet mottaker, gjorde likevel flere forsøk på å sende flere overføringer.
- Svindelofrene stoler ikke alltid på vurderingene til banken. De har fått beskjed om hva banken kommer til å si, og er negative til bankens vurdering og at vi stopper transaksjonene, forteller Fjeldvær.
Enkelte svindelofre som har fått overføringer stoppet, velger å overføre penger fra andre betalingstjenester, slik at banken mister muligheten til å stoppe transaksjonene.
