Norges Bank så for seg at landets lånekunder skulle ha en boliglånsrente på 1,75 % ved inngangen av mai. Tall fra Forbrukerrådets tjeneste Finansportalen, viser derimot at rentekuttet ikke når frem til forbrukerne. Bankene har i hovedsak kun videreført deler av rentekuttene.
På en og samme uke i mars, opplevde landet to hyppige rentekort. Ved inngangen av mai valgte sentralbanken å sette styringsrenten til null prosent, et rentenivå landet aldri tidligere har opplevd.
Sentralbanksjefen viste beregninger som anslo at landets boliglånskunder ville få en boliglånsrente på omtrent 1,75 %. Fasiten snart to måneder sendere, er at dette gjelder svært få av låntakerne.
I kjølvannet av rentekuttene fra Norges Bank i mars og april, mottok bankene mye kritikk for at de ikke fulgte opp med å kutte rentene på boliglånene like raskt. Forbrukerrådet var blant mange aktører som stilte spørsmålstegn til bankenes praksis. Nå er Forbrukerrådet igjen ute med kritikk av landets banken. For selv om prisene på boliglån er på vei nedover, er det langt til nivået på 1,75 % for gjennomsnittskunden. Selv boliglån hvor bankene har svært god sikkerhet, er det svært få lånetilbud som ligger under 1,75 %.
I følge tall fra Finansportalen, er det blant 151 norske banker kun 5 som tilbyr boliglån til 1,75 % eller lavere. Denne uken blir det klart hva sentralbanken gjør med styringsrenten videre. De fleste analyser og makroøkonomer ser for seg at den blir på null en god stund fremover. Dette inkluderer også tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som ikke ser for seg økning i styringsrenta før ved slutten av 2023. Da mener de den vil gå opp til 0,75 %.
Flere aktører har analysert landets boliglånsrenter, og ser at tallene mange norske banker opplyser i sin informasjon om renter, ikke stemmer med rentene de faktisk tilbyr kundene sine. Tall viser at det for storbankene kun er få av kundene som har fått hele rentekuttet, mens det hos mindre aktører har vært praksis å gi rentekutt til omtrent alle kundene.
Forbrukerrådet og enkelte politikere har flere ganger anbefalt boliglånskundene om å orientere seg, og bytte bank dersom de ikke er fornøyd med renten de mottar. Nå advares det om dobbeltkommunikasjon fra enkelte av bankene, siden det er avvik mellom det bankene kommuniserer de har kuttet i renter og det de faktisk gir kundene i rentekutt. Gjengangeren er at bankene markedsfører seg med at de har kuttet et bestemt antall prosent, men så viser det seg at det ikke er sikkert alle kundene får kuttet.
Noen banker er helt transparente i rentesatsene sine, og tilbyr samme rente til samme type kunder i samme kategori. Mens andre banker har individuelle priser, som fordrer at kundene følger med og aktivt følger opp banken sin dersom de ikke mottar bra nok rente.
De siste ukene har Forbrukerrådet registrert en økning i antall oppslag mot sitt innskuddsrentebarometer på Finansportalen. Hele 40 % mer trafikk er registrert, sammenlignet med samme måned for ett år tilbake. Forbrukerrådet mener dette er en indikasjon på at flere nordmenn har begynt å spare. De strenge restriksjonene de siste ukene, kombinert med mange uker med begrenset livsutfoldelse har ført til en reduksjon i pengebruken. Dermed spares det mer, og nordmenn blir mer interesserte i å få gode innskuddsrenter.
Tall fra Finansportalen viser at det ved 100 000 kroner i innskudd, finnes ca. 40 sparealternativer som tilbyr innskuddsrenter på 1 prosent eller mer.
