Denne nye generasjonen, som utvilsomt sliter med arr etter finanskrisen, viser seg å spare mer penger enn det den noe mer sløsende generasjonen før dem gjorde, og dette skal visstnok føre til en økonomisk ubalanse.
Sparer betydelig mer
I følge data fra St. Louis Federal Reserve lå den personlige sparingen på 8,1% i august. Denne sparingen beregnes som inntektene minus forbruket, og det tilsvarende tallet i 1996 var på kun 5,7%.
Analytiker Tavis McCourt i Raymond James forteller at de tror at økt sparing har en disinflatorisk effekt, og at den derfor fører til en relativt treg vekst og lav inflasjon i gjenhentingen. Dette igjen fører til at man blir sittende med overflødige beholdninger og skjevheter i disinflasjon/deflasjon i den globale økonomien.
En av de første økonomiske leksjonene folk flest lærer seg er nemlig at det å spare tidlig og ofte er nøkkelen.
Problemet er at selv om sparing er til fordel for det individuelle mennesket så vil en nedbremsing i forbruket skade bedriftene og dermed også økonomien. Dette fører altså til en frustrerende lav vekst i den amerikanske og den globale økonomien.
Analytiker McCourt forklarer den økte sparingen som en generasjonsforandring. Millenniumsgenerasjonen begynte å spare mer etter finanskrisen, og denne vanen harfått økt viktighet for økonomien ettersom denne generasjonen har begynt å erstatte ‘baby boomerne’ (født fra og med 1946 til ca 1960) som den delen av befolkningen som generatorer for inntjening og forbruk.
McCourt forklarer at de amerikanske forbrukerne rett og slett har fått nok og at de derfor sparer i stedet for å forbruke, slik som den forrige generasjonen gjorde. Dette fører altså til en begrenset vekst i etterspørselen og dermed mer varer og tjenester tilgjengelig/ubrukt.
Spares i Kina også
Dette er dog ikke bare et amerikansk problem, og også i Kina spares det godt. Dette skader naturligvis de globale utsiktene på grunn av landets store økonomi og dens raske vekst.
McCourt fortsetter med å si at det man ser er at man har en global økning i den personlige sparingen, og at dette har ført til at tilbudet av varer og tjenester har økt ettersom etterspørselen har falt.
Selv om sparingen i USA øker utgjorde den på nasjonalt nivå 18% av nasjonalbudsjettet i 2016 i følge IMF. Til sammenligning var tallene i Storbritannia på 13% mens Japans og Kinas tall var på henholdsvis 27% og 46%.
Kilde: CNBC
