Gjeldsregisteret ble innført 1. juli 2019, for å gi både bankene og forbrukerne full oversikt over kredittkort- og forbruksgjeld. Hensikten var å forebygge betalingsproblemer, gjøre det enklere for bankene å vurdere forbrukerens økonomiske situasjon og dermed forhindre at man låner mer enn man har råd til. Hver enkelt privatperson kan logge inn på gjeldsregisteret og få innsyn i hva registeret har registrert. Innloggingen skjer ved hjelp av ordinær Bank-ID.
I dag inneholder gjeldsregisteret en fullstendig oversikt over nordmenns usikrede gjeld, som betyr kredittkortgjeld, forbrukslån og kjøpekreditter. Nå åpner forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad for en utvidelse av gjeldsregisteret, slik at det et fremtidig register kan inneholde alle former for gjeld.
- I dag inneholder gjeldsregisteret kun deler av gjelden. Med dagens gjeldsregister har vi bygget opp grunnmuren, og er nå klare til å utvidet det slik at det kan vise hele omfanget, sier Svein Ove Karstensen, direktør i Norsk Gjeldsinformasjon.
Han mener at dagens gjeldsregister ikke gir bankene og forbrukerne god nok oversikt, slik som intensjonen med registeret var. Han viser til at andre land allerede har innført komplette gjeldsregistre som inkluderer all gjeld. Dagens gjeldsregister viser kun usikre forbrukslån og kredittkortgjeld. Det viser derimot ikke de største og viktigste lånene, slik som boliglån, hyttelån, billån og studielån. Dette er poster som gjerne varierer mye fra person til person.
- Alle er tjent med at gjeldsregisteret utvides. Forbrukerne får bedre oversikt over egen situasjon, mens bankene og finansselskapene kan gjøre bedre utlånsvurderinger, sier Karstensen. Han legger til at han ikke forstår hva problemet er med å utvide registeret, så fremt fokus er på gjeldsproblemer og få alle fakta på bordet.
Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad sier at han følger med, og at han ikke utelukker å utvide dagens ordning. Han mener det er naturlig at gjeldsregisteret fra starten kun omfattet forbruksgjeld.
- Det er den typen gjeld det er aller viktigst å få oversikt over, sier Ropstad.
Ropstad ønsker at ordningen skal fortsette videre, slik at det kan høstes flere erfaringer. Deretter ønsker Ropstad at regjeringen går inn og vurderer om ordningen skal utvides. Ropstad mener at det i så fall er naturlig at det tas inn flere typer gjeld, slik som boliglån, hyttelån og billån.
- Det er naturlig å gjøre dette når ordningen med gjeldsregisteret skal evalueres i 2021, sier Ropstad.
