Coronaviruset har påvirket verdensøkonomien. Frykt for lavere vekst fremover har allerede gitt fall i obligasjonsrentene. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen spår nå svært gode nyheter for alle med lån. Han var en av få økonomer som spådde rentefall i 2020, men det var uten drahjelp fra viruset. Han mener sentralbanken må rydde opp i usikkerheten som nå preger markedet, og at vi dermed ikke kommer unna rentekutt.
- I USA er det priset inn fire rentekutt i år, hvorav to av dem er i mars, noe som er fornuftig. Nå forventer jeg at Norges Bank kutter styringsrenten to ganger frem til september 2021, sier Andreassen. Han legger til at Norges Bank avhenger av forhold de selv ikke kontrollerer, og dermed har liten langsiktig kontroll over landets langsiktige rentenivå, noe Andreassen synes vi får bekreftet i disse dager.
Andreassen mener Norges Bank har bedre tid på seg enn andre sentralbanker til å planlegge. Det skyldes blant annet at kronen er svært svak, kombinert med at han mener den strenge boliglånsforskriften kan myknes opp. Dermed er det rom for at regjeringens finanspolitikk kan motta mer stimulering.
- Jeg tror likevel at økonomien forverrer seg videre i mars. Det fører til at sentralbankene i Europa, Storbritannia og USA kutter renten. Da følger sentralbankene i Sverige og Danmark opp.
Sjeføkonomen tror at Norges Bank kommer til å kutte styringsrenten med 0,50 prosent den 19. mars, eventuelt med 0,25 prosent. De holder den sannsynligvis ikke uendret. Sjeføkonomen minner samtidig om at Norges Bank som oftest endrer styringsrenten med 0,25 prosent når de gjør endringer.
Økonomer hos DNB tror derimot at Norges Bank kommer til å vente og se an virkningene coronaviruset har på den norske økonomien.
Hos SEB viser de til at den tiårige norske statsobligasjonsrenten i løpet av kort tid har stupt fra 1,60 prosent til nært 1,10 prosent, den norske statsrenten har gått ned i takt med tilsvarende internasjonale renter. Norges Bank må svare på dette, enten ved å tilføre mer likviditet eller ved å senke styringsrenten. Det kan føre til norsk rentefall både i år og til neste år.
Det norske pengemarkedet priser nå inn to rentefall, hver på 0,25 prosent innen årsskiftet. Disse følges av ytterligere to rentefall til 1 prosent ved utgangen av 2021. Samtidig ventes det at sentralbanken i USA reduserer renten i mars med 0,50 prosent og totalt 1 prosent i år.
Det er ventet at sentralbanken i Australia setter ned renten med 0,25 prosent allerede på tirsdag. Sentralbanker verden over vil gjennom rentefall og likviditetstilførsel stimulere veksten i økonomiene.
Hos SEB tror de at de lange rentene kommer til å forbli på rekordlave nivåer, i hvert fall så lenge det er usikkerhet hvorvidt alvorlige og langvarig de økonomiske konsekvensene blir grunnet coronaviruset.
Per i dag vet ingen når smitterisikoen kommer under kontroll, noe som fører til at de økonomiske konsekvensene er uoversiktlige. Det er knyttet stor urolighet til spredning av viruset, noe markedene verden over også reagerer kraftig på. Ifølge økonomer er reaksjonene forståelige.
Hos Privatmegleren mener de at lavere renter kan gi enda høyere boligpriser, og at ett eller to rentekutt vil påvirke boligmarkedet positivt. Dette øker kjøpekraften til boligkjøperne. I tillegg har rentekutt en psykologisk effekt, hvor boligmarkedet gjerne går i en felles takt som går opp eller ned ettersom rentene justeres.
Hos Danke Bank mener de at det nå kan være lurt med et fastrentelån, som gir forutsigbarhet ved at lånet bindes til en avtalt rente. For tiden er fastrentelånene gunstige, og dermed kan det lønne seg for de som ønsker forutsigbarhet. Det er også mulig å binde bare deler av lånet, slik at man både får forutsigbarhet og beholder fleksibiliteten. For rentene på fastrentelån styres indirekte av utviklingen til statsobligasjonsrenten, som siden årsskiftet har gått ned med nesten 0,50 prosent. Om snaue to uker kommer fasitsvaret på hva som skjer med styringsrenten.
