Den største aktøren innen forbrukslån, Bank Norwegian, varsler nå en økning av tapsavsetningene med over 60 %. Siden etableringen i 2007 har banken blitt ledende innen sin nisje. Ytterligere seks andre banker spesialisert på forbrukslån, har i snitt økt sine tapsavsetninger med over 63 %. Bankenes tapsavsetninger er obligatorisk, og er penger bankene setter til side for å betjene gjeld som forventes at kundene ikke tilbakebetaler. Totalt er avsetningene på hele 900 millioner kroner.
Det er koronakrisen som har forårsaket denne situasjonen, hvor forbrukslån uten sikkerhet er gitt til personer gjennom den vanskelige perioden. Usikkerhet rundt tilbakebetalingsevnen er årsaken til at bankene er føre var, og setter av en større andel til potensielt fremtidig mislighold.
Samtidig viser de siste tallene fra forbrukslånsmarkedet, at volumet for forbrukslån er redusert med 9,5 % i løpet av det siste året, det største fallet har oppstått under koronakrisen. Tallene er utarbeidet av Finanstilsynet, og utgjør i kroner en reduksjon fra 115 milliarder til 104 milliarder. Også reduksjonen i forbrukslån tilskrives koronakrisen, siden det har vært betydelig mindre handel av varer og tjenester. I tillegg har innføringen av det nye gjeldsregisteret ført til begrensninger for enkelte kunder, som har for høy andel gjeld sammenlignet med inntekt.
Antall misligholdte lån har steget de siste årene, bankenes avsetninger gjøres derfor også basert på historikk. For banker spesialisert på forbrukslån, utgjorde andelen misligholdte lån hele 18 % ved utgangen av fjorårets kvartal. Det tilsvarer en økning på 7 % fra samme kvartal ett år tidligere. Totalt sett for alle landets banker utgjorde andelen misligholdte lån 12,5 % i første kvartal i år, noe som er en økning på 8 % fra samme kvartal i fjor. Mislighold innebærer imidlertid ikke at lånet ikke tilbakebetales, det er definert som at betalingsfristen for renter og avdrag er oversteget med 90 dager.
I tillegg til forventninger om økt tap på utlånsvirksomheten, drives tapet også av en svekket kronekurs og overgang til nye regnskapsprinsipper. En oversikt fra Finanstilsynet, viser halvparten av lånekundene til bankene spesialisert på forbrukslån er fra andre nordiske land enn Norge. Banker spesialisert på forbrukslån står for 30 % av forbrukslånene innvilget av banker i Norge, mens ordinære banker står for resten.
Bluestep Bank er etablert i sjiktet mellom forbrukslånsbankene og de ordinære bankene, og har spesialisert seg på å innvilge lån med pant i bolig fremfor ordinære forbrukslån. Etter koronakrisen har banken notert en økning i lånehenvendelsene på 20 %. Mange av bankens kunder er fra 50 år og eldre, som spesielt i den siste tiden har vært sårbare for endringer i privatøkonomien.
Bank Norwegian er den største aktøren innen forbrukslån i Norge, og står for 70 % av utlånene fra spesialiserte banker. I første kvartal avsatte banken 230 millioner kroner til forventede tap på utlån som direkte konsekvens av koronakrisen. Den totale avsetningen til tap på utlån for kvartalet var på 620 millioner, mot 379 millioner fra samme kvartal i fjor. En svekket kronekurs påvirker også tallene.
Den nest største aktøren i Norge er Komplett Bank. De melder om en økt tapsavsetning på 50 millioner som følge av koronakrisen. Det fører til at bankens totale tapsavsetning er økt med 80 % i første kvartal i år siden første kvartal i fjor.
Den tredje største er BRAbank, som opplyser at de har avsatt 20 millioner kroner for å dekke ekstra forventende tap. Det kommer i tillegg til 40 til 50 millioner kroner som allerede var avsatt for første kvartal. Banken ser på avsetningen for det mulige tapet som ekstraordinær og en direkte konsekvens av koronakrisen.
