Fastrentene som ble tilbudt før Norges Bank innførte nullrente var rekordlave, aldri ført har det lønt seg mer å binde renten til 3, 5, 10 eller til og med 20 år. Etter innføring av nullrente, gikk den flytende renten etter få dager ned til 1,44 %. Kort tid etter kom første bank på banen, med tidenes laveste fastrente. Det var Sbanken som lot kundene binde renten til 1,45 % med tre års bindingstid.
Økonomene er uenige om hva lånekundene bør gjøre. På den ene siden er fastrentenivået nå så lavt at det skal mye til å tape penger på å inngå et lån med bindingstid. På den andre siden er det heller ikke så mye å tjene, i den tid det er ventet et svært lavt rentenivå i årene fremover.
Tradisjonelt har det med få unntak rent økonomisk ikke lønt seg å binde renten til en fastrentesats. For at det skal lønne seg, må det gjerne være spesielle grunner til at man ønsker å få forutsigbarhet. Samtidig har de dårlige økonomiske utsiktene og den rentesituasjonen som eksisterer nå aldri tidligere vært opplevd. Det finnes dermed ingen historikk rundt hva som lønner seg.
Det økonomene derimot er enige om, er at binding av fastrenten er for de som ønsker forutsigbarhet. Det må sees på som en slags «forsikring» mot renteøkning, og kan være en løsning for de som f.eks. har lån på en bolig som leies ut for en fast månedssum. Ved å binde lånerenten får man dermed forutsigbarhet på kostnadene. Økonomene er også samstemte om at det er en dårlig ide å binde seg til fastrente, dersom målet er å spekulere i at det blir lønnsomt.
Ved å ta en titt på fastrentenivået fra de siste 12 månedene, har det utvilsomt vært et dårlig økonomisk grep for de som har bundet seg. I fjor høst lå de laveste fastrentene på 2,55 %, med andre ord hele 1 % over dagens nivå. Tilsvarende gjelder også for de som bandt seg til fastrenten for 2 år tilbake, da den lå på 2,48 %.
Med dagens nivå på 1,45 % i fastrente, er det derimot begrenset hvor mye man kan tape på å binde seg. Det blir dermed enklere å forsvare verdien av å få et forutsigbart rentenivå i årevis fremover. Økonomene anmoder imidlertid alle som lar seg friste til å vente til etter 1. juli med å binde seg til en rekordlav fastrente.
Da avklares rentene til de tre statlige bankene Lånekassen, Husbanken og Statens Pensjonskasse. Samtlige av disse beregner sine renter etterskuddsvis og med utgangspunkt i basisrentene, som bestemmes av Finanstilsynet. Rentenivået vil i sin tur reflekteres av de privateide bankene, som mest sannsynlig vil føre til økt konkurranse om å tilby best rente.
