Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank mener det er viktig at de som ikke er økonomisk berørt av krisen, nå må begynne å bruke penger igjen for å berge arbeidsplasser. Samtidig har hun en klar beskjed vedrørende privatøkonomien til hver enkelt:
- Nå har det blitt ekstra viktig å bygge opp en buffer, og ha god oversikt over økonomien. Det sørger for at man har et trygt fundament, og vet at det går å takle utforutsette endringer, sier Tvetenstrand.
Regjeringen har nylig presentert et revidert nasjonalbudsjett, som kommer med krisemilliarder beregnet på å stimulere den norske økonomien. På tross av dette mener ekspertene at vi står foran en dyp og langvarig krise.
Forbrukerøkonom og Advokat Derya Incedursum i Nordea, mener at de som har på plass en bufferkonto og har kontroll over sine faste utgifter, nå gjerne kan begynne å bruke penger.
- Det er forskjellige situasjoner ute blant folk. Noen opplever permitteringer, og andre står i fare for å miste jobben. I andre enden av skalaen er de som har arbeid, fast inntekt og romslig økonomi. Disse kan gjerne bruke penger, så fremt de har kontroll over sine faste utgifter og har en bufferkonto, sier Incedursum.
I regjeringens reviderte budsjett gjøres det få endringer på skatter og avgifter som gir direkte effekt på privatøkonomien. De største tiltakene er rettet mot å begrense krisesituasjonen.
- Det er positivt at det gjøres mange tiltak for å hjelpe bedrifter slik at de får permitterte raskt tilbake i jobb. Samtidig ventes det et begrenset lønnsoppgjør, parallelt med at varer og tjenester kommer til å bli dyrere på grunn av den svake kronekursen, sier Tvetenstrand.
Denne måneden satte sentralbanken ned styringsrenten til rekordlave 0 %. Tvetenstrand mener dette er gunstig for de som har boliglån og jobb.
- De som har behold jobben og har høye boliglån, får romsligere økonomi til tross for at lønnsoppgjøret blir labert. Men dette er langt fra alle, sier Tvetentrand.
Hun mener at høy usikkerhet kommer til å prege perioden fremover, blant annet rundt hvordan kronekursen kommer til å bli. Dersom den forblir svak, blir varer og tjenester dyrere enn ellers, siden det er mye som importeres.
I det reviderte statsbudsjettet ble utsiktene for lønnsveksten i Norge nedjustert. Før koronakrisen ble det anslått en lønnsvekst på 3,6 % i år, noe som ikke lenger er realistisk. Nå styres det mot en vekst på 1,5 %, men det forutsetter at samfunnet gjenåpnes. Samtidig blir det i statsbudsjettet forventet at prisveksten, det vil si konsumprisindeksen, vil stige med 1 %. Totalen betyr dermed at mange får mer å rutte med, altså en reallønnsvekst, selv om den blir lavere enn opprinnelig forventet.
Incedursum mener den økonomiske krisen fører til økt forsiktighet blant forbrukerne.
- Mange som har beholdt jobbene sine kan være redde for å miste dem, og derfor velge å spare. I tillegg har forbruket falt mye, siden vi har hatt nesten to måneder med stans i det norske samfunnet, sier Incedursum.
I det reviderte statsbudsjettet regner regjeringen med et fall i privat forbruk på 8,5 %. Det kan bety store konsekvenser for næringer innen salg- og service.
- Det er mange i Norge som ikke er permitterte eller arbeidsledige. Det er gunstig for den norske økonomien dersom disse nå kan bruke penger. Det er også bra at pengene brukes i Norge, slik at det kommer lokalt næringsliv til gode, fremfor at varer bestilles fra utlandet, sier Incedursum.
Hun mener at de som har penger til overs bør vurdere hva man skal gjøre med dem. Faktisk er dette blant ekspertenes viktigste råd for grep som bør gjøres for å styrke privatøkonomien fremover. De rekordlave renter gjør det lite gunstig å ha penger på sparekonto. Pengene taper seg i verdi dersom inflasjonen blir høyere enn rentekursen, derfor kan det lønne seg å investere dem fremfor å la dem stå på konto.
Ekspertene har mange andre råd som kan være lønnsomme å følge fremover. For de med lån som har fått redusert inntekt, anbefaler ekspertene å be banken om avdragsfrihet. For boliglån har det normalt vært et krav om at man ikke skal ha mer lån enn 60 % av boligens verdi for å få innvilget avdragsfrihet, men for tiden gjelder det at man også kan få avdragsfrihet dersom man har et boliglån innenfor 60 % av boligens verdi. Har man høyere belåningsgrad, må lånekunden be banken om å ta en vurdering av hvordan de kan bistå.
Etter de mange rentekuttene, har rentenivået i mange banker gått ned fra omtrent 2,9 % ved årets begynnelse til rekordlave 1,44 % for de med 50 % belåningsgrad. Ekspertene anbefaler at de som ikke har fått sin del av rentekuttet kontakter banken sin. For makten ligger hos boliglånskundene, som må sikre seg den laveste renten de kan få. Det gjøres enten ved å prute med banken man er kunde i, eller ved å bytte til en annen bank. Besparelsen ved å bytte bank kan nå være så høy, at tiden det tar fort blir svært lønnsom. Renten for de aller fleste bør nå ligge på ned mot 1,50 %. Ekspertene viser til at det for mange sitter langt inne å bytte bank, men at dersom man først gjør dette en gang, antakelig får en lavere terskel for å gjøre det igjen. Det er banken man flytter over til som ordner alt det praktiske, mange banker dekker dessuten kostnadene ved flyttingen. Forbrukerrådet har laget en egen tjeneste hvor det ligger ferdige maler for e-post som lånekundene kan sendes direkte til banken de er kunde i, hvor man ber om å få en lavere rente.
For de som har fått renten satt ned, er det viktig å sjekke nivået på den nye renten. Mange banker gjemmer seg bak ordlyden «opptil» når de skryter av å ha satt ned rentene. Det er på langt nær noen selvfølge at man har fått den laveste renten banken har å tilby. Dersom banken reklamerer med å ha satt ned renten med 0,85 % og lånekunden har fått 0,50 %, anbefaler ekspertene at å be om at banken tar en ny vurdering. Bytt bank dersom banken din ligger over andre banker.
Dersom økonomien din har blitt hardt rammet, er det mange grep som bør vurderes. Kanskje kan man selge bilen og bytte den mot en rimeligere. For husstander med to biler bør det vurderes om det er mulig å klare seg med en. Husk også å be om lavere rente på billånet, det er høy konkurranse mellom bankene. Samtidig anbefaler ekspertene at det ryddes opp i forbrukslån og kreditter. Det er viktig å ha oversikt over lånene man har, og at de dyreste lånene prioriteres ved tilbakebetaling. Står man uten penger er det viktig å kontakte banken for å få en avtale. Ekspertene minner om at mange er berørte av koronakrisen, det er mye bedre å kontakte banken for å lage en avtale fremfor å ikke betale.
En gjennomgang av husstandens forsikringer kan også gi besparelser, og er blant ekspertenes tips. Det er enkelt å sammenligne forsikringen man har mot tilbud fra andre forsikringsselskaper, ved å benytte Forbrukerrådets tjeneste finansportalen.no. Tilsvarende gjennomgang bør også gjøres med strømmen, som også kan kontrolleres fra nettsiden til Forbrukerådet eller sider som strøm.no eller elskling.no. Noen strømleverandører tilbyr prismatching dersom man får en lavere pris hos andre aktører.
De fleste husstander har ett eller flere abonnementer som også kan vurderes dersom husstanden har fått redusert inntektene. Abonnementer på aviser, ukeblader, streaming-tjenester, musikktjenester, matkasser, vitaminer og annet er noe ekspertene anbefales at blir gjennomgått. Dessuten er det ikke alle tjenester som er like nødvendige, og noen kan for eksempel kuttes bort i perioder. Det samme gjelder også telefonabonnement og internettabonnement. Selv om markedet for tiden ikke er preget av den høyeste konkurransen, kan det finnes aktører som har rimeligere løsninger som er minst like bra som løsningen man har fra før. Husk imidlertid å kontrollere alle bindingstider og vilkår, inkludert de med liten skrift.
En av de største postene på husholdningsbudsjettet er matkostnadene. Ekspertene er samstemte i at det alltid lønner seg å planlegge innkjøpene for den neste uken, samtidig som handlelisten lages så bra at man klarer seg med kun en ukentlig handletur. Det er ofte lønnsomt for forbrukerne å benytte seg av butikkenes spesialtilbud, gjerne i kombinasjon med butikkenes egne merker fremfor kjente og dyrere merkevarer.
