Koronakrisen har ført til over 400 000 arbeidsledige i Norge, i tillegg har svært mange virksomheter blitt stengt eller blitt påført kraftige inntektsreduksjoner. På tross av at myndighetene har innført mange tiltak for å sikre arbeidsplassene, går stadig flere virksomheter konkurs. Denne trenden ventes å fortsette fremover, siden det på tross av at samfunnet begynner å åpnes igjen, ventes senvirkninger slik som endringer av handlemønstre.
Økonomene anbefaler at ansatte i virksomheter som går konkurs, umiddelbart kontakter bostyrer. Bostyreren oppnevnes av tingretten til å ivareta et konkursbo, og er normalt en lokal advokat.
Det er bostyreren som bestemmer hvorvidt ansatte sies opp eller kan fortsette i stillingene sine. Dette avhenger av hvor sannsynlig det er at virksomheten fortsetter eller ikke, det kan også være gunstig at virksomheten har midlertidig drift, eksempelvis dersom varelagre skal selges ut.
Dersom aktører melder sin interesse for konkursboet og kjøper det opp, har de ansatte fortrinnsrett ved nye ansettelser. Dersom ingen kjøper det opp og de ansatte ikke får fortsette i stillingene, medfører det at jobbene er mistet.
De ansattes utestående lønn og feriepenger blir dekket gjennom lønnsgarantiordningen. Det er en statlig løsning som sikrer at de ansatte får utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag de har til gode, men som arbeidsgiveren ikke kan utbetale på grunn av konkurs, offentlig skifte av insolvent dødsbo, tvangsavvikling av selskap og offentlig administrasjon gjennom forsikringsselskap eller bank. I første rekke skal utestående lønn til ansatte rettes mot konkursboet. Lønnsgarantiordningen benyttes med andre ord dersom det ikke er tilstrekkelig med penger i konkursboet.
Lønnskravene mot et konkursbo er såkalte prioriterte krav, noe som betyr at de kommer foran andre krav mot boet. Denne fortrinnsretten gjelder imidlertid kun for utført arbeid som ikke går lenger tilbake enn fire måneder før konkursen ble tatt opp av tingretten, og er begrenset til totalt seks måneder lønn. Arbeidstakeren har også rett på lønn i det som hadde vært en vanlig oppsigelsestid, slik den er fastsatt gjennom arbeidskontrakt eller tariffavtale. Opptjente feriepenger dekkes for opptil 30 måneder.
Innen 14 dager etter konkursen må de ansatte registrere seg som arbeidsledige hos NAV for å kunne få lønn i oppsigelsestiden fra konkursboet. Denne perioden innebærer arbeidsplikt, som vil si at ansatte er pliktige til å ta imot annet arbeid de blir tilbudt i denne perioden. Lønn fra eventuelt nytt arbeid skal trekkes fra lønnskravet mot konkursboet.
I tillegg til å få dekket lønn og feriepenger, har de ansatte også rett til å få dekket renter for lønnskrav de ikke har fått utbetalt, samt pensjonsytelser for inntil seks måneder. Maksimalt krav som kan dekkes gjennom lønnsgarantiordningen er på 2 G, som tilsvarer litt i underkant av 200 000 kroner.
Bostyrerens behandling av konkursboet kan ta noe tid, det kan derfor lønne seg å søke NAV om forskudd på lønnsgarantipenger. Det er en støtte som betales som dagpenger den første måneden etter at arbeidsgiveren er konkurs. Dersom du fremdeles er arbeidsledig før forskuddsperioden er over, bør du sende inn søknad til NAV om å løpende motta dagpenger.
