Mange butikker og virksomheter har lenge skiltet med anmodninger om at kundene betaler med kort fremfor med kontanter. Samtidig har beløpsgrensen for kontaktfri betaling med kort blitt økt, slik at betalingsmetoden nå benyttes oftere enn tradisjonell kortbruk hvor man drar kortet og oppgir PIN-kode. Foreløpig kan imidlertid ikke bruken av kontanter avskaffes, siden butikkene er lovpålagt å ta imot dem. Ekspertene spår at det kommer en diskusjon om fremtidens kontantbruk i kjølvannet av koronakrisen.
Sedler og mynter i omløp berøres av et stort antall hender, noe som ikke er gunstig med tanke på spredning av mulig smitte. Det norske lovverket er tydelig på at butikker er forpliktet til å godta betaling med gyldige sedler og mynter. Finans Norge, hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge, tror konantbruken i Norge kommer til å reduseres ytterligere som følge av koronakrisen.
Finans Norge viser til at de gjeldende lovbestemmelsene som pålegger butikker kontantplikt strider mot smittevernhensyn. Finansavtalelovens paragraf 38 slår fast at forbrukere har rett til å betale med gyldige kontanter. Dette er derimot ikke gunstig sett ut fra et smittevernhensyn, noe som bekreftes av Folkehelseinstituttet. Deres vurdering er at det i dagens situasjon er fornuftig å anbefale forbrukerne å betale kontaktløst, alternativt at det brukes betalingskort på ordinær måte eller kontanter dersom dette ikke er mulig.
Folkehelseinstituttet opplyser at de ut fra dagens kunnskap ikke kjenner til at det finnes indikasjoner på at bruken av kontanter som betalingsmiddel representere ren forhøyet risiko for spredning av koronaviruset. Det samme gjelder ved ordinær bruk av PIN-kode. De understreker samtidig viktigheten av å praktisere god håndhygiene, slik at man unngår smitte fra kontaktflater.
Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter at det ut fra dagens lovgivning ikke kan fravikes bruk av kontanter. Det er ikke hjemmel til å avvike fra loven med henvisning til smitterisiko, derimot har betalingsmottakeren rett til å gå nærmere retningslinjer for betalingsmetoden, så fremt dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Finansavtaleloven krever at betaleren får anledning til å benytte kontanter hos betalingsmottakeren. Departementet vurderer imidlertid situasjonen til at smittevernhensyn sannsynligvis kan ha en innvirkning på hvor stor ulempe betaleren skal måtte tåle.
Finans Norge mener det i kjølvannet av koronakrisen vil bli en diskusjon med tanke på lovkravet og plikten til å ta imot kontanter. De viser blant annet til at de kan diskuteres om en kjede skal være forpliktet til å ta i mot kontanter i alle sine utsalgssteder, eller kun hos enkelte av disse.
Enkelte aktører har den siste tiden valgt å fjerne bruken av kontanter som betalingsmiddel. En av disse er Norway Bussekspress, som av smittehensyn ikke lenger tillater betaling med kontanter på bussene sine. De grunngir dette med at det er nødvendig av hensyn til smittevernhensyn både for ansatte sjåfører og de reisende, og opplyser at de til nå ikke har fått annet en stor forståelse blant kundene sine over tiltaket.
Bruken av sedler og mynter i Norge er svært lav sammenlignet med andre land. Flere aktører i finansnæringen har tidligere tatt til orde for å avviklet kontanter i Norge, på grunn av kostnadene forbundet med håndteringen. Finans Norge tror digitaliseringen som nå har økt i omfang på grunn av koronakrisen kommer til å påvirke bruken av kontanter også i ettertid.
De siste tallene fra Norges Bank, fra våren 2019, viser at kun 8 til 9 % av betalingene hos butikker og i virksomheter skjedde med kontanter. Sentralbanken opplyser samtidig at de ikke kjenner til andre land som har en lavere andel av kontantbruken enn dette.
Finans Norge understreker det samme, og viser til at bruken av kontanter i land som for eksempel Tyskland er på hele 70 %. De mener at koronaepidemien har bidratt til at digitaliseringen av samfunnet skyter enda mer i fart, og at dette spesielt gjelder for elektroniske betalingsløsninger. Finans Norge ser det som lite sannsynlig at denne utviklingen reverseres, etter at brukerne først har blitt vant med å bruke nye digitale løsninger, og at dette spesielt gjelder bruken av digitale betalingsløsninger fremfor kontanter.
Kontantbruken i Norge kunne i utgangspunktet vært avviklet, men det er en del av samfunnsberedskapen. Dette har blitt understreket av bankene i en årrekke, som har brukt betydelige ressurser på å sørge for at tilbudet om kontanter oppfyller kravene myndighetene har satt og forventningene blant forbrukerne – både i praksis og med tanke på samfunnsberedskapen. Samfunnet består per i dag også av grupper, som av forskjellige årsaker ikke kan eller ikke ønsker å bruke elektroniske betalingstjenester. Finans Norge viser til at bankene har vært bevisste i sin rolle, når det gjelder plikten de har til å sørge for at det er tilgang på kontanter i et ønsket omfang.
