I forkant av gårdagens ordinære rentemøte i Norges Bank, forventet flertallet av de store meglerhusene at sentralbanken ville videreføre den rekordlave styringsrenten på 0,25 %. Norges Bank valgte imidlertid å redusere styringsrenten til 0 %, noe som dermed er et historisk lavnivå i Norge. Komiteens beslutning var enstemmig. Sentralbanksjef Øystein Olsen understreket samtidig at sentralbanken ikke ser for seg negativ rente fremover, uten å utelukke det helt.
- Slik komiteen vurderer risikobildet og utsiktene fremover, kommer styringsrenten sannsynligvis til å ligge på dagens nivå lenge fremover. Vi ser ikke for oss at styringsrenten settes ytterligere ned, uttalte Øystein Olsen.
Rentebanen, som er Norges Banks egen prognose for den fremtidige renteutviklingen, viser nullrenter frem til slutten av 2023. På tross av at andre europeiske land har innført minusrenter, er dette noe sentralbanken ikke ser på som aktuelt i Norge.
- Andre land har erfaringer med at styringsrenten kan ha virkning et stykke under null, men det er likevel usikkerhet om hvorvidt negative renter påvirker økonomien og finansmarkedene, spesielt med tanke på dagens situasjon. Komiteen legger vekt på at det nå er særlig viktig å ha fokus på å sikre velfungerende finansmarkeder, heter det i begrunnelsen fra Norges Bank.
Norges Bank har med dette kuttet styringsrenten med 1,50 % siden mars. Kuttene skyldes de dystre utsiktene for den norske økonomien, med stor arbeidsledighet, lav kronekurs og lav oljepris.
- Aktiviteten i norsk økonomi har stoppet brått opp som følge av koronapandemien. Reduksjonen forsterkes av at også landene rundt oss er sterkt rammet av virusutbruddet, og av at oljeprisen har falt mye. En lavere oljepris har bidratt til å svekke kronekursen ytterligere, opplyses det fra Norges Bank.
De understreker samtidig at lave renter alene ikke forhindrer konsekvensene koronakrisen har på den norske økonomien, men at lave renter kan bidra til at aktiviteten raskere tar seg opp når situasjonen normaliseres. Norges Bank anser det historiske lave rentenivået som et bidrag til å dempe tilbakeslaget.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets trodde på forhånd at sentralbanken kom til å opprettholde nivået på 0,25 %, og mener Norges Bank med dette gir alt de har.
- Jeg trodde ikke at de kom til å gå så langt, men nå har de altså gjort det. Norges Bank mener dermed at det er nødvendig å kutte styringsrenten helt til null, på tross av at det vil gi mindre gjennomføring ut til forbrukernes lån enn de tidligere kuttene, sier Haugland.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets deler samme oppfatning.
- Når det kommer til stykket betyr ikke dette kuttet like mye, men nå har de gitt alt de har, sier Olsen.
Ingen av sjeføkonomene tror sentralbanken kommer til å sette ned styringsrenten videre til minusrente, og at bunnen med dette er nådd.
Sammen med rentekuttet tilbyr Norges Bank ekstralån til bankene, både i kroner og i dollar. Samtidig har Finansdepartementet redusert kravet om bankenes kapitalbuffer, slik at bankene dermed ikke strammer inn på utlånsvirksomheten sin.
Den siste tiden har bankenes egen finansieringskostnad, kjent som Nibor-renten, falt kraftig. Likevel har ikke bankene kuttet videre i boliglånsrentene. Sammen med de nye kuttet i styringsrenten, gir Norges Bank derfor en klar beskjed til bankene.
- Vi legger til grunn at reduksjonen i styringsrenten i mai slår gjennom til
bankenes utlånsrenter, og anslår en boliglånsrente nær 1,75 prosent i årene fremover, heter det i en uttalelse fra sentralbanken.
Tror økonomien vil stanse ytterligere opp
Norges Bank spår at den norske økonomien fremover kommer til å stanse ytterligere opp, før aktiviteten forsiktig øker fremover. Sentralbanken anslår at BNP for fastlands-Norge i andre kvartal kommer til å være omtrent 9 % lavere enn i fjerde kvartal 2019, og at det for 2020 blir en samlet reduksjon på 5 %. Norge har ikke opplevd en større økonomisk reduksjon siden 1930-tallet. Sentralbanken understreker samtidig at det er uvanlig stor usikkerhet når det gjelder utviklingen fremover.
Dagens rentemøte skulle opprinnelig ikke inkludere økonomiske prognoser. På grunn av de økonomiske omveltningene, har derimot tidligere analyser og rentebaner måtte korrigeres. Derfor valgte Norges Bank å presentere sitt oppdaterte syn på økonomien fremover.
I vurderingene til sentralbanken, vil lave renter gi reduserte lånekostnader og gjøre det enklere for bedrifter og husholdninger med gjeld å komme seg gjennom en krevende tid. Norges Bank viser også til at reduserte renter kan redusere risikoen for kraftige fall i boligprisene. Samtidig tror sentralbanken at når situasjonen normaliseres, så vil lave renter bidra til at aktiviteten tar seg raskere opp ved at det reduserer risikoen for vedvarende lav sysselsetting.
Storbankene DNB og Nordea ønsker ikke å opplyse hva de vil gjøre med sine boliglånsrenter etter dagens kutt. Imidlertid har flere andre banker varslet at de følger opp med rentekutt til kundene sine, blant disse er Danske Bank og BN Bank. Førstnevnte satte ned sin boliglånsrente med inntil 0,40 % tidligere i dag, kort tid etter ble de etterfulgt av BN Bank som kuttet til 1,79 % for sine gunstigste lån.
Det forventes nå at flere banker vil følge etter. Etter de forrige rentekuttene, argumenterte spesielt DNB for at pengemarkedsrenten ikke gjorde det mulig å følte kuttet til styringsrenten. Denne gangen blir det argumentet umulig, for pengemarkedsrenten har falt med hele 60 % siden 20. mars frem til før dagens reduksjon av styringsrenten – det vil si fra 1,10 % til 0,43 %. Dagens reduksjon av styringsrenten påvirket også pengemarkedsrenten ytterligere. For etter dagens reduksjon av styringsrenten, gikk pengemarkedsrenten ytterligere ned. Den er nå på rekordlave 0,32 %. Flere økonomer forventer derfor at bankene setter ned rentene sine.
Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB er blant disse. Hun fremhever at Norges Bank signaliserer en nullrente frem til utgangen av 2023, og mener det er et tydelig signal om at det er rentebunnen. Dalstø trodde ikke Norges Bank skulle sette ned renten til 0 %, siden pengemarkedsrentene har hatt en kraftig reduksjon etter sentralbankens siste kutt av styringsrenten. Hun mener Norges Bank følge nøye med på utviklingen til pengemarkedsrenten.
- Pengemarkedsrenten har gått ned, og det er grunn til å tro at en rentereduksjon i dag går videre til boliglånskundene i form av lavere rente. Dette er et tydelig signal til bankene om å kutte boliglånsrentene sine, sier Dalstø.
Hvor mye bankene kommer til å kutte i renten til kundene denne gangen, kan også avhenge av hvor stort rentekutt de ga i forrige runde.
Jorge jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, mener at konkurransen sakte men sikkert kommer til å prise rentene ned. Samtidig mener han at det ikke er noen god årsak til at rentenedsettelsene skal ta ukevis.
- Bankene kan gjøre dette raskere, og må stoppe tradisjonen de har med å forsinke. Myndighetene har dessuten gitt bankene bredere rammer til å tildele lån. Tidligere har noen av bankene påstått at de måtte vente seks uker, noe som ikke stemmer. Påstanden om at de ikke kan sette ned utlånsrentene før de har justert ned innskuddsrentene er feil, sier Jensen.
Han mener bankene velger den ordlyden som passer best for dem, ut fra hvilken del av finansieringsmarkedene de viser til.
- De peker på det ene eller det andre, men nå er det ingen gode årsaker til å gjøre noe annet enn å ha sunn konkurranse og sette ned rentene, sier Jensen.
