Nibor står for Norwegian Interbank Offered Rate, og er pengemarkedsrenten banker og finansielle institusjoner betaler for å låne til og fra hverandre i pengemarkedet. Nibor ligger normalt over nivået til styringsrenten, som fungerer som et rentegulv. Mange økonomer omtaler Nibor som Norges viktigste rente, siden det er den påvirker hvilke utlånsrenter bankene kan tilby – i enda større grad enn styringsrenten. De siste månedene har Nibor-renten hatt kraftige fall, noe som dermed gir bankene billigere finansiering. Eiendomsbransjen går nå sammen om å be bankene kutte renten enda mer.
Før koronakrisen inntraff, lå Nibor-renten på 1,92 %, et nivå som var det høyeste på hele syv år. På tross av kuttene i styringsrenten fra Norges Bank, betydde det at finansieringen til bankene var dyr. Dette var også argumentet til banker som ikke videreførte hele kuttet fra Norges Bank.
Da Norges Bank i mars kuttet styringsrenten to ganger og nådde det laveste nivået gjennom historien, ble bankene samtidig tilbud ekstralån. I tillegg falt de internasjonale rentene. Totalen av dette førte til en dramatisk nedgang i Nibor-renten, som nå er nede på 0,44 % og gir bankene billigere finansiering.
Norges Eiendomsmeglerforbund og Huseiernes Landsforbund går sammen om å be bankene tilby lavere rente. Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (t.v.) og Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund mener begge at bankene nå må kutte mer, siden de har fått billigere finansiering.
- Jeg anta at bankene kommer til å sette ned rentene sine, sier Carl O. Geving , administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Han viser til at bankene nå har fått økte marginer, og mener boliglånskundene umiddelbart må kontakte banken sin og be om bedre rente – med mindre de allerede har gjort det.
- Forbrukerne bør utøve makten sin til å legge press på bankene. Det har skjedd en voldsom reduksjon av Nibor-renten etter diskusjonen om bankenes utlånsrenter. Alt har hittil kun gått i favør av bankene, nå bør kundene kreve å få sin del, sier Geving.
Han støttes av Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund. Han viser til at sentralbanksjef Øystein Olsen har kommet med klare forventninger om at bankene skal redusere utlånsrentene sine etter kuttet hos Norges Bank.
- Bankene reduserte boligrenten mindre enn det styringsrenten falt, de viste til argumentasjonen om at pengemarkedsrenten ikke hadde falt like mye. Nå har den derimot falt. Dermed er det kun logisk konklusjon – nå må bankene sette ned utlånsrentene sine betydelig, sier Meyer.
Både Meyer og Geving mener at de store bankene er toneangivende og bør gå lede an. Huseierne vil utfordre både DNB, Nordea og Storebrand. Sistnevnte har de selv en låneformidlingsavtalen med. Meyer mener imidlertid DNB har et særlig ansvar.
- DNB gå lede an, som landets landets desidert største bank. Det er en forventning både fra oss og andre. Nå må DNB for en gangs skyld vise vei i riktig retning, sier Meyer
Geving viser til at det er de store bankene som setter standarden, og at det nå er synlig for alle hvilke høye utlånsmarginer bankene har.
- I en situasjon hvor mange sliter økonomisk, med mye usikkerhet og hvor sentralbanken har satt styringsrenten lavt for å holde hjulene i gang og stimulere til aktivitet, så er det naturlig at også de store bankene ser på marginene sine, sier Geving.
Etter forrige runde med rentekutt fikk norske banker kritikk fra en mengde aktører. Kritikken skyldes at kuttene var for lite og for sent. Til slutt ble kritikken så omfattende, at en mengde banker fremskyndet rentekuttene som et bidrag til dugnaden i kjølvannet av koronakrisen.
De fleste bankene fulgte bare opp med rentekutt på 0,85 prosentpoeng. En av årsakene var at det var dyrt å finansiere seg i markedet i denne perioden, siden renten i pengemarkedet hvor de finansierer seg, var høyere enn i dag. Det er ikke lenger tilfelle med den lave Nibor-renten.
I tillegg til at Nibor-renten har falt mye, gjelder det samme også den internasjonale Libor-renten. Den sørger for at bankenes finansiering i dollar har blitt billigere. Norges Bank har også gitt bankene såkalte F-lån.
Lars Mouland, rentestrateg i Nordea Markets, mener dette har gjort finansieringen billigere, og gitt større marginer for bankene. Han er imidlertid usikker på om finansieringen vil holde seg billig over tid. Hvis bankene venter at finansieringen blir dyrere, kan det derfor bli for krevende for dem å kutte renten mye mer nå.
- Bankene har mye høyere marginer akkurat nå, men jeg tror det er midlertidig. Jeg tror at Nibor kan falle mer på kort sikt, men finansieringen vil trolig bli dyrere igjen utpå sommeren, sier Mouland.
For usikkerheten rundt bankene har blitt større. Når sentralbanken ikke lenger tilbyr billige lån, skal Nibor i teorien stige litt igjen. Bankene vil trolig vente og se an om fallet i Nibor er langvarig før de gjør noe med boligrentene, sier han.
Forbrukerrådet mener at bankkundene må ta opp renten med banken sin, og peker også på sentralbanksjef Øystein Olsen forventninger til kutt hos bankene.
- Det er antakelig ikke mulig å si det tydeligere. For at rentenedsettelsen skal få den tilsiktede effekten på etterspørselen, er det en forutsetning den slår ut i lavere boliglånspriser til forbrukerne, sier Elisabeth Realfsen i Forbrukerrådet. Hun avslutter med at bankkunder som ikke har fått rentenedsettelser som tilsvarer den generelle rentenedgangen, bør i første omgang ringe banken sin og spørre hvorfor.
