DNBs kundesenter for Sparing & Pensjon opplever rekordpågang. Mange fondskunder fortviler over tapte verdier, og er usikre på hva de skal gjøre videre. Storbanken har satt sammen sine beste tips til deg som sparer i fond og er urolig over børsfallene.
- Det er ikke rart at mange kontakter oss og spør hva de bør gjøre med fondssparingen sin. Situasjonen vi opplever er jo ny for alle sammen, vi har dermed ingen historikk å vise til ved tidligere økonomiske kriser. Samtidig er det viktig å huske på at ingenting er tapt, før man eventuelt selger fondsandelene sine, sier Krister A. Kråkenes, leder av spareteamet i DNBs kundesenter.
Kundesenteret er nettopp der hvor mange av spørsmålene kommer inn fra fondskunder over hele landet. Basert på dette, har banken satt opp de mest vanlige spørsmålene de mottar i forbindelse med aksjefond, og svarene på disse.
Lønner det seg å selge seg ut av aksjefondene nå, og heller gå inn igjen senere?
Svaret på dette avhenger av hva sparemålet er, og hvor langt frem i tid det ligger. Dersom sparemålet ligger mer enn to år frem i tid, bør du ikke gå ut av aksjefondet nå. Dersom du har en løpende spareavtale og sparer mot et langsiktig mål, er svaret at du må beholde spareavtalen og fondet.
Men dersom du er i en situasjon hvor du trenger fondspengene den nærmeste tiden, så blir svaret noe annet. I et slikt tilfelle bør du vurdere å selge deg ut, men vurdere om du skal gjøre det med hele eller deler av fondsbeholdningen din. Dersom du legger inn salgsordre på forskjellige datoer fremover, sikrer du deg mot at du får en uttaksdato som viser seg å være en spesielt dårlig børsdag.
Hvor lenge kommer børsene til å falle, og hvor raskt vil de stige igjen?
Svaret er at det dessverre ikke er noen som kjenner til dette. Hvor lenge uroen på børsene vil falle er uvisst, det samme gjelder hvor langt de vil falle. Fallet på Oslo Børs har vært på rundt 30 %, siden toppen den 20. januar hvor hovedindeksen var på 949 poeng.
Basert på dagens situasjon er det nedstengte bedrifter og stoppet aktivitet verden over. Derfor tror økonomiekspertene at aktiviteten vil være lav i lang tid fremover, selv om det så smått åpnes igjen.
Det mest sammenlignbare er finanskrisen i 2008, som også fikk store ringvirkninger verden over. Den gangen falt aksjeverdiene på Oslo Børs med omtrent 50 % på tre måneder, fra 425 poeng til 206 poeng. Det samme fallet rammet også andre børser verden over, og det hele var dramatisk mens det stod på.
Kunder med indeksfond gjennom finanskrisen opplevde at sparepengene ble halvert på kort tid. Men de som valgte å bli sittende, opplevde også oppturen som kom kjølvannet. Oppturen tok riktignok lang tid, men innen ett og et halv år var fondsverdiene omtrent tilbake til der de var før krisen, og innen tre nye år nådde de en ny topp.
De største børsfallene som har vært i historien, har alle blitt etterfulgt av raske oppganger som gjerne skjer på en snau uke. De som ikke er inne i fondene ved oppgangen, går dermed glipp av det meste av årets avkastning.
Det er selvfølgelig umulig å vite når dagens situasjon snur, og også derfor banken anbefaler at fondskundene ikke selger seg ut med mindre de må.
Hva må skje for at børsene skal gå oppover igjen?
Aksjemarkeder reagerer alltid negativt på usikkerhet, og en større usikkerhet enn vi er inne i for tiden er vanskelig skal vanskelig oppdrives. Når aksjeanalytikere ikke klarer å regne seg frem til effektene av ting, så oppstår usikkerhet. Investorer som blir usikre på aksjene sine på kort sikt selger dem, når mange nok gjør dette faller børsene.
Koronavirusets påvirkning på økonomien og børsene er fremdeles vanskelig å beregne – spesielt når de gjelder varigheten. Ingen vet når situasjonen kommer under kontroll, men på motsatt side så kan det skje raskt. Når myndighetene får kontroll over situasjonen kan følelsen av normalitet komme tilbake, noe som sannsynligvis også får børsene til å gå oppover igjen.
Ekspertene i DNB tror markedet kommer til å snu brått oppover i det de første nyhetene kommer om at viruset har sluttet å spre seg, eller at det kommer på plass en vaksine som fungerer.
Gir DNB de samme rådene til alle som har fond, uansett sparemålet og langsiktigheten?
Rådene DNB gir avhenger av personen som spør, og hvilke sparemål den enkelte har med sparingen sin. Det som er helt avgjørende for svaret vi gir, er hvor lenge det er til pengene skal brukes.
Dersom du eksempelvis sparer i aksjefond for en pensjonisttilværelse 20 år frem i tid, vil rådene være helt forskjellige fra dersom du sparer til å kjøpe hus neste år. Vi råder ikke noen til å sitte med aksjefond for en spareperiode kortere enn 5 år. Det skyldes at det alltid er risiko for børsfall, og da må du ha tid til å vente på oppturen. Sparerådene vil også variere ut fra hvilken fondstype du har. Har du eksempelvis sparepengene dine i rentefond og ikke i aksjefond, blir ikke sparingen din direkte påvirket av børsfall.
Lønner det seg å kjøpe mest mulig nå som børsene er på lave nivåer?
Dersom du er villig til å ta risiko, eller dersom du kjøper fond med en lang tidshorisont for sparingen , så kan du vurdere å kjøpe litt ekstra nå. Har du derimot en kort tidshorisont for sparingen, altså at du vet at du kommer til å trenge pengene innen 1 til 3 år, da bør du ikke ta sjansen.
Usikkerheten rundt koronaviruset er fremdeles høy, og situasjonen kan raskt utvikle seg til å bli verre før den blir bedre. Det er omtrent umulig å anslå tidspunkter for et nervøst aksjemarked. Skal du prøve på det, så må du i så fall kalkulere inn risiko for tap.
Vi ser at de langsiktige vinnerne ofte er de som velger å kjøpe jevnlig, for eksempelvis gjennom månedlige spareavtaler. Med jevne kjøp får du som oftest en god gjennomsnittspris, og en bedre totalavkastning på lang sikt, sammenlignet med om du går inn og ut i håp om at du slår markedet.
