Politiet og Sparebank1 ser ikke slutten på telefonsvindelen som fortsetter å ramme spesielt eldre. Etterforskningslederne for økonomisk kriminalitet i politiet har en viss tro på at etterforskningen kan føre frem, men er usikre på om de eldre får sparepengene sine tilbake.
Stein Vidar Loftås, konserndirektør for kommunikasjon og samfunn i Sparebank1 Nord-Norge, kaller svindlerne for bankranere. Han mener de ikke lar noen midler stå i veien for å komme til pengene, og bryr seg ikke om hvem de raner. Han er frustrert over at svindlerne de siste månedene har lurt eldre, og spesielt kvinner, for flere millioner kroner.
- Bare hos SpareBank1 har kundene tapt 1,6 millioner kroner bare de siste ukene. For hele Sparebank1-systemet, har vi tap på omtrent 4 millioner i den samme perioden. I tillegg finnes det mørketall, samt at mange andre banker også er rammet, sier Loftås.
Loftås tror politiet klarer å finne ut hvem som står bak bedrageriene, men tror ikke det er sikkert at de eldre får sparepengene sine tilbake.
Svindelen fungerer slik at personer blir oppringt av det som ser ut som en bank. Dersom man søker opp nummeret, stemmer det med bankens telefonnummer. Personen i den fiktive banken påstår at noen har forsøkt å opprette en konto i navnet til offeret. Når offeret forteller at dette er ukjent og at de har konto i en annen bank, så forteller svindleren at de skal varsle offerets bank og avslutter samtalen.
Deretter blir offeret ringt opp av det de tror er sin egen bank, som forklarer at de kan ha vært utsatt for et svindelforsøk. For å rette opp i dette, trenger de informasjon om passord, koder og BankID. Når svindlerne har sikret seg disse opplysningene, får de tak i alle pengene offeret har på kontoen sin. Pengene overføres først til et mellomledd, som sender dem videre til svindlerne.
- Det beste tiltaket vi gjør for å stoppe svindlerne, er å ta direkte kontakt med de som er i målgruppen til svindlerne. Vi må være svært tydelige på at de ikke gir fra seg BankID, passord eller lignende. Den dagen ingen gir fra seg slik informasjon, stopper denne svindelen, sier Loftås.
Geird Nordkil, leder for avsnitt for økonomisk kriminalitet i Nordland, er enig i at forebygging er det beste tiltaket som kan gjøres. I tillegg til å informere både banker og brukere om hvordan svindelen fungerer, har politiet også arrestert flere mellomledd – som på fagspråket kalles «mulldyr».
- Vi forsøker å følge pengene videre fra mellomleddet, og benytter vanlige etterforskningsmetoder for å finne ut hvem mellomleddet har hatt kontakt med og hvorfor pengene går gjennom kontoen deres, sier Nordkil.
Noen ganger ser vi at mellomleddene har vært helt uvitende om hva de har deltatt i, og at enkelte nærmest er lurt inn i rollen. Samtidig er det ikke lurt å stille kontoen sin til disposisjon for andre, og dermed bli etterforsket for hvitvasking og grovt bedrageri. Nordkil forteller at strafferammen er på seks år.
Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor, følger med på utviklingen. Hun mener kunnskap om hvordan denne typen svindel foregår er viktig. Selv om den kan gå ut over alle, oppfordrer Telenor spesielt pårørende til foreldre og besteforeldre om å være ekstra oppmerksomme. For ingen banker eller andre seriøse aktører vil noen gang be om tilgang til bankkontoer over telefon.
Nilsen forteller at svindlerne benytter en enkel programvare som gjør det mulig å kamuflere seg bak et hvilket somhelst norsk telefonnummer. Metoden kalles for såkalt «spoofing», og kan derfor føre til at offeret ikke aner uråd når svindlerne tar kontakt. Totalt sperrer Telenor over 200 000 svindelanrop daglig, det vil se omtrent 73 millioner årlige anrop. Dette inkluderer alt fra såkalte «wangiri»-anrop, hvor målet er at det skal ringes tilbake til et betalingsnummer svindlerne har opprettet, til «spoofede» samtaler fra utlandet. Det betyr at svært mange samtaler blir stoppet før de når kundene. Utfordringen er derimot at svindlerne bytter telefonnummer løpende.
