Feriepenger er penger du tjente opp i forrige arbeidsår, og som skal utbetales fremfor lønn i samme periode du tar ut ferie året etter. Alle som jobbet i 100 % stilling i 2019 mottar dermed feriepenger og minst 25 feriedager i 2020. I år er det imidlertid mange som frykter at de ikke mottar feriepengene sine, både på grunn av likviditetsproblemer hos mange arbeidsgivere og siden det gjelder andre regler for permitterte.
Feriepengetradisjonen i Norge er lang. Allerede rundt år 1900 var det enkelte yrker som hadde feriepenger, mens det var i 1920 arbeiderne innen mange yrker ble sikret en ferie på 12 dager. I 1947 ble ferieloven innført, som ga ansatte rett til tre uker med ferie. Den ble i 1964 utvidet til fire uker, et nivå den fremdeles ligger på
Normalt utbetales feriepengene siste lønningsdag før ferien, som dermed er i perioden 1. juni til 25. juni for de aller fleste. Arbeidstilsynet opplyser at det er variasjoner i når feriepengene utbetales.
- Hovedsakelig skal feriepengene ifølge ferieloven utbetales når ferien avvikles. Den ansatte mottar dermed ikke lønn før perioden man skal ha ferie, sier Veronica Hermansen i Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet opplyser at det er vanligst at arbeidsgivere utbetaler feriepengene i en bestemt måned, som oftest i juni, i forbindelse med hovedferieperioden. Utbetalingen hensyntar dermed ikke om du tar ferie et annet tidspunkt på året.
Feriepengene kan også utbetales sammen med lønn. Da utbetales de feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien. For alle har rett på ferie, selv om man ikke jobbet året i forveien og dermed tjente opp feriepenger. Derimot kan ansatte motsette seg å ta ut ferie dersom feriepengegrunnlaget ikke dekker bortfallet av lønn.
Feriepengene utgjør minst 10,2 % av lønnen du tjente året i forveien. Har du mottatt andre godtgjørelser, slik som kjøregodtgjørelse, kost og losji, skal dette ikke inkluderes.
De aller fleste har rett på 25 virkedager med ferie hvert år. Lørdager regnes som en virkedag, mens seks virkedager tilsvare en uke. Det betyr at ansatte har krav på fire uker og en dag med ferie hvert kalenderår.
Enkelte arbeidsplasser dekkes av tariffavtaler, som kan ha andre betingelser for arbeidsavtalen. Noen har derfor krav på fem uker med ferie. Noen har også andre avtaler med sine arbeidsgiver. En slik avtale skal aldri gi den ansatte dårligere vilkår enn det som fremgår av loven. Enkelte ansatte har dessuten rett til å motta mer ferie.
- Ansatte over 60 år skal ha en ekstraferie på 6 virkedager, noe som fremgår av ferieloven. Eventuelle feriedager ut over dette må stamme fra en tariffavtale eller særavtale med arbeidsgiver, sier Hermansen.
Hun forteller samtidig at ansatte over 60 år som mottar en ekstra ferieuke, også har rett til 2,3 % i ekstra feriepenger. Det skal kompensere for lønnsbortfallet de mottar gjennom den ekstra ferieuken. Det betyr at feriepengegrunnlaget for disse utgjør 12,5 %.
Uavhengig av alder har alle rett til å ta ut 18 dager med sammenhengende ferie, i hovedferieperioden som går fra 1. juni til 30. september. De resterende syv dagene med ferie kan tas ut samlet senere.
- Datoene for ferieuttaket skal avtales i god tid, men det er arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer når ferien skal avvikles innenfor rammene, sier Hermansen.
Ansatte som ikke har full stilling, må være oppmerksomme på at ferie gis som virkedager og ikke som arbeidsdager. En ferieuke teller som seks virkedager uansett hvor mange dager man skal arbeide i henhold til arbeidsavtalen.
- Det betyr at dager du strengt tatt uansett ville hatt fri i ferieperioden, likevel skal regnes som feriedager, sier Hermansen.
Årsaken til det er på grunn av de som har lave stillingsprosenter, og f.eks. kun jobber på onsdager. Ellers ville det vært mulig å kreve å få ferie på onsdager, noe som hadde ført til 25 uker med ferie.
Mange er nervøse for årets feriepengeutbetaling. En undersøkelse utført av NHO viser at mange bedrifter ikke har likviditet til å utbetale feriepengene. I tillegg har permitterte ikke krav på å motta feriepenger i en periode hvor bedriftene ikke avvikler ferie – noe som gjelder dersom man er permittert i sommermånedene og mottar dagpenger.
Det er opp til hver enkelt bedrift å velge om de utbetaler feriepenger til permitterte. Permitterte må samtidig passe på at de ikke mottar dagpenger samtidig som de mottar feriepenger og avvikler ferie. Den permitterte må opplyse om ferie på meldekort til NAV i forbindelse med utbetaling av dagpenger. De som tar ut ferie i permitteringsperioden får forlenget permitteringen med antallet dager de tar ut ferie. For uansett hvordan man tar ut ferie eller ikke, så er feriepengene en opptjent lønn fra året i forveien som den ansatte har krav på å få utbetalt.
På tross av at feriepengene tilhører de ansatte, er det ved året feriepengeutbetaling knyttet mye usikkerhet til hvor mange bedrifter som ikke klarer å utbetale feriepengene. Årsaken er likviditetsproblemer som følge av koronakrisen. LO har nylig meldt inn et lovforslag til regjeringen, som skal sikre at feriepengene til de ansatte skilles fra økonomien til bedriften. LO foreslår at det opprettes en egen bankkonto for feriepenger, på samme måte som det gjøres med skattetrekk.
- Det er en tragedie for de som venter på feriepengene sine, som de skal bruke på ferie for seg og sine, men så har bedriften bruk pengene på egen drift i stedet. Dermed står de ansatte på bar bakke, uttalte Peggy Hessen Følsvik i LO tidligere denne uken.
NHOs undersøkelse blant 4 088 av sine medlemsbedrifter i forrige måned, avdekte at 11 % av medlemmene svarte at de ikke klarer å utbetale feriepenger til sine ansatte, mens ytterligere 13 % er usikre på om de får det til i juni. Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialminister fra Høyre, uttalte samtidig at det er helt avgjørende at pengene som de ansatte tjente opp året i forveien kommer frem til sine rettmessige eiere.
Skulle du være så uheldig å bli syk rett før eller under ferien din, må du ha sykemelding for å unngå å bruke opp ferien på å ligge syk. I reglene for dette heter det at ansatte som sykmeldes 100 % før den planlagte ferien starter, kan få usatt ferien til senere i ferieåret. Den ansatte må i så fall selv ta kontakt med arbeidsgiver og kreve utsettelse av ferie. Sykdom må samtidig dokumenteres med legeerklæring, som senest kan være datert siste arbeidsdag før ferien skulle startet. Blir man syk i selve ferien, kan det tilsvarende antall feriedager man er syk utsettes til senere i ferieåret. Også her må det dokumenteres med legeerklæring, og arbeidsgiver må varsles så raskt som mulig.
