Denne artikkelen er basert på en artikkel i VG publisert 5.12.2023. Tirsdag gikk SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen om et forslag om å innføre et forbud mot markedsføring av kreditt- og forbrukslån i Norge. Dette forslaget, som støttes av flertallet i Stortinget, er rettet mot å beskytte forbrukere, spesielt de i økonomisk vanskelige situasjoner, fra aggressive og potensielt villedende markedsføringsmetoder.

SVs Andreas Sjalg Unneland, sammen med Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet og Else Marie Rødby fra Senterpartiet, uttrykker tilfredshet med forslaget og dets potensial til å skape en mer ansvarlig finansiell sektor. Trioen peker på den økende bekymringen rundt konsekvensene av dyrtid, hvor stigende renter og priser skaper større utfordringer for de som allerede sliter økonomisk. De kritiserer forbrukslånsbankenes rolle i å tilby enkle løsninger med høye renter, noe som kan forverre folks økonomiske situasjon.

Forslaget, som skal formelt stemmes over på torsdag, er en reaksjon på en rapport fra NTNU som viser at nesten tre fjerdedeler av nordmenn med høy forbruksgjeld aldri blir kvitt denne gjelden. Ifølge Tajik, er målet med forbudet å hindre markedsføring av slike lån som kan virke attraktive eller enkle utveier i vanskelige situasjoner, men som i realiteten kommer med strenge betingelser og høye renter.

Unneland beskriver en eksplosiv vekst i forbruksgjeld, som det siste året har økt med rundt 11 milliarder. Han og Tajik understreker at selv om det fortsatt vil være mulig å få informasjon om forbrukslån og kreditt, er målet med tiltaket å forhindre markedsføring som kan oppfattes som villedende for folk i økonomiske kriser.

Hvordan vil forslaget se ut?

Redaksjonen i Forbrukslån.com har prøvd å finne ut mer informasjon om hvordan et forbud vil se ut og hvordan det vil påvirke dagens marked. Det finnes veldig lite informasjon ute på nettsidene til Stortinget om hvordan forbudet vil se ut. Hvis vi ser på lignende forbud som det i dag er for tobakk, alkohol og gambling, så vil det potensielt ha store ringvirkninger.

Annonser på Google vil forsvinne fra norske aktører. Muligens erstattes med aktører som styrer annonser fra utlandet eller omgår reglene på andre måter med utenlandske aktører.

Radioreklame vil bli helt borte.

Agenter må kanskje legge ned sin virksomhet hvis de blir sett på som en markedsførende part.

Bankene må skaffe seg en helt annen distribusjon.

Hva vil et marked uten markedsføring av forbrukslån se ut som?

Forbrukslån.com driver ikke aktivt med markedsføring av forbrukslån lenger, men vi har vært i markedet i godt over 10 år nå snart. Det vi med en gang kan konkludere med, er at de som kommer til å tjene på dette er de store bankene som i dag har fått konkurranse fra det som på en dømmende måte blir kalt «forbrukslånsbankene». Vi har selv sett rentene som storbankene opererte med før de fikk konkurranse på markedet og ikke minst måten de store aktørene drev sin utlånsvirksomhet på.

Det er helt klart at man kan lage nye spilleregler for markedsføring av forbrukslån og kreditt. Det å fjerne markedsføring helt er det samme som å gi storbankene kundene i Norge, mens de mindre bankene som har spesialisert seg på forbrukslån kommer til å bli tvunget til å stenge.