Forbukslån logo

Meny

NyheterSvindlere utgir seg for å være Skatteetaten
skatteetat svindel

Egenmeldingene sendes ut i disse dager, og du må derfor passe deg for svindel!

Svindlere utgir seg for å være Skatteetaten

Like sikkert som at skattemeldingen kommer i disse dager, er at svindlere utgir seg for å være Skatteetaten. Hvert år på disse tider florerer det med e-poster og SMS som ber nordmenn om å logge seg inn.

Publisert: 26. mar. 2020

Skatteetaten melder om at svindlerne heller ikke i år har tatt seg fri. Hvert år på disse tider forsøker svindlere å lure godtroende skattebetalere ved at de utgir seg for å være fra Skatteetaten. Mange mottar e-poster og SMSer av mer eller mindre troverdig karakter, med falske løfter om skattepenger tilbake og beskjed om å logge seg inn.

I enkelte tilfeller kan det være lett å tro at man har mottatt en melding fra Skatteetaten, siden innholdet og etatens logo gjør at henvendelsen virker troverdig. Skatteetaten ønsker å gjøre det klart at de aldri sender ut linker gjennom e-poster og SMS. De spør heller aldri om bank- eller kredittkortopplysninger gjennom slike kontaktmetoder. Som en tommelfingerregel, foregår all kommunikasjon med Skatteetaten gjennom Altinn eller ved å logge inn på Skatteetaten.no. Dette opplyser Ragna Fossen, sikkerhetsdirektør i Skatteetaten.

  • Rundt dette tidspunktet opplever vi årlig at skattebetalere blir utsatt for svindelforsøk. Som oftest skjer det gjennom e-poster hvor hensikten er å lure mottakeren til å klikke på linker og gi fra seg sensitive opplysninger. Opplysningene kan senere benyttes til svindel eller ID-tyveri, sier Fossen.

Hun viser til at det er et økende omfang svindelforsøk både i Norge og i global skala. Heldigvis begynner bevisstnivået hos nordmenn å bli bedre, mange er skeptiske og har også fått bedre kompetanse til å oppdage svindelforsøk. Samtidig tilpasser svindlerne seg, og endrer taktikk ut fra situasjonsbildet.

Skatteetaten anmelder alle former for svindel hvor etaten brukes som avsender av budskap, men minner om at det først og fremst er mottakerne som må følge med slik at de ikke blir lurt.

I år har skatteetaten utarbeidet en oversikt med seks tips over hva man kan gjøre for å unngå å bli lurt:

  1. Se nøye på e-postene eller SMSene du mottar. Gjør en kritisk vurdering av e-posten eller SMSen, og kontroller avsenderadressen. Vurder om dette kan stemme. Sunn skepsis blir aldri feil.
  2. Sammenlign avsenderadressen med tidligere ekte e-poster og SMSer. Se spesielt etter falsk avsenderadresse, dårlig språk og skrivefeil. Men vær oppmerksom på at svindlerne løpende blir bedre i sin kommunikasjon.
  3. La varsellysene blinke dersom du i en e-post eller SMS blir spurt om å oppgi sensitive opplysninger – slik som kontonummer eller sikkerhetskoder.
  4. Ikke åpne vedlegg fra ukjente avsendere. Ikke klikk ukritisk på linker og ikke skriv inn internettadresser i nettleseren.
  5. På mobilen kan det være fristende å klikke på en link i farten, men ikke gjør det.
  6. Er du i tvil, dobbeltsjekker du med Skatteetaten på enten Skatteetaten.no eller ved å ringe Skatteetaten på 800 80 000. 

Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.