Forbukslån logo

Meny

NyheterRegjeringen ønsker ny inkassolov
Ny inkassolov Norge

Regjeringen vil ha inntjeningen til inkassoselskapene ned.

Regjeringen ønsker ny inkassolov

Norske inkassoselskaper tjener grovt på trege betalere. Pengene tjener de på småkrav som med gebyrer vokser til rekordhøye beløp. Nå kan det bli satt en stopper for denne praksisen.

Publisert: 28. jan. 2020

Norske inkassoselskaper har en lønnsomhet som ligger i verdenstoppen. Årsaken er ekstrem praksis for inndrivelser, sier jusprofessor Mads Andenæs. Inndrivelsesmetodene har utviklet seg til å bli svært uheldige. Dersom en regning på under 2 500 kroner ikke betales, vil den 42 dager etter en purring ilegges såkalt tungt inkassosalær på 875 kroner. I tillegg mottar inkassoselskapet inntekter på 1412 kroner dersom kravet sendes for utlegg til namsmannen. Til sammenligning vil et tilsvarende krav i Sverige ilegges et salær på 180 kroner og et purregebyr på 60 kroner.

  • Det har blitt for lønnsomt med inkasso i Norge, forteller Andenæs. Han viser til at de norske satsene er av en annen verden sammenlignet med f.eks. de svenske.

Justert for folketallet er det over dobbelt så mange inkassosaker i Norge som i Sverige, antallet inkassokrav i Norge er på rundt 10 millioner krav. Byråene kan sikre seg inntekter på over 2 000 kroner ved å kjøre småbeløp til inndrivelse gjennom namsmannen. Byråene har dermed en egeninteresse av å kjøre flest mulig småkrav.  Slike løsninger finnes ikke i de andre nordiske landene. Lønnsomheten til de norske inkassoselskapene har ført til at mange av dem også har etablert seg i nabolandene våre.

  • Inkassoselskapene i Norge forholder seg til norske lover og regler, og kan ikke sammenlignes med hvordan det gjøres i Sverige eller andre land, uttaler en representant for bransjeforeningen Virke inkasso. Samtidig ønsker de ikke å kommentere lønnsomheten i inkassobransjen.

Virke inkasso mener inkassobransjen er godt regulert, og forholder seg til norske lover og regler. De hevder det ikke stemmer at bransjen ukritisk sender småkrav til namsmannen.

Jusprofessor Mads Andenæs har lenge etterlyst handling fra politikernes side. Han mener at politikerne og Finanstilsynet må sørge for at bransjen endrer praksis. Nå kan han bli hørt, for en arbeidsgruppe som den siste tiden har gjennomgått inkassoloven overleverte i dag rapporten «Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven» til Justis- og beredskapsdepartementet. Arbeidsgruppen foreslår en ny inkassolov.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem mottok rapporten på vegne av departementet. Her er han sammen med arbeidsgruppen etter overleveringen.

  • Inkassoregelverket trenger endring. Det gjelder både reglene for salærer og øvrige regler. Arbeidsgruppen har komme med mange nyskapende innspill, som spesielt styrker rettighetene til den som skylder penger, uttaler justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Arbeidsgruppens oppgave var å se på bestemte problemområder. De foreslår blant annet en reduksjon på til sammen 50 prosent av salærene til inkassobransjen. Reduksjonen gjelder spesielt småkravene. Arbeidsgruppen foreslår samtidig at purregebyrene kreditorer kan ilegge ubetalte regninger, skal justeres ned fra 70 til 35 kroner.

  • Jeg takker arbeidsgruppen for jobben de har utført. Dette er en omstendelig rapport med mange nyskapende forslag. Arbeidsgruppen har gjennomgått problemer som gjelder store deler av regelverket for inkasso. Resultatet av dette er at de foreslår en helt ny lov, som jeg ser frem til å følge opp videre. Det kan ta noe tid å få gjennomført lovendringen, i mellomtiden skal jeg arbeide for å redusert salærene til inkassobransjen, forteller Mæland.

Arbeidsgruppen ble nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet i 2018, og fikk spesielt i oppgave å se på organisering og ansvar, salærer og god inkassoskikk. Dagens lovverk stammer fra 1980-tallet, men måten inkassobransjen arbeider på i dag er en helt annen. Det skyldes spesielt stor økning i saker, samt at mange deler av inndrivningen i dag skjer automatisk. Et viktig mål for arbeidsgruppen har vært å lage en et regelverk som blir lettere tilgjengelig.

Arbeidsgruppen ser for seg en reduksjon på totalt 50 prosent av inkassobransjens inntekter gjennom salærer. Spesielt ønsker de en reduksjon i småkravene. De foreslår også en ny modell for salærer, som beregnes å redusere inkassoselskapenes inntekter med 30 til 35 prosent. Arbeidsgruppen ønsker også å oppnå en betydelig reduksjon av antall utleggsbegjæringer som oversendes til namsmannen, hvor hovedregelen skal være at inkassoselskapet ikke kan begjære tvangsfullbyrdelse. Arbeidsgruppen ønsker også å fjerne den såkalte «no cure, no pay»-praksisen når det gjelder rettslige kostnader, hvor inkassoselskapene påtar seg å dekke sakens kostnader dersom den ikke fører frem. 

De ønskes innført en rekke punkter som gjelder regler for saksgang, noe som skal styrke skyldnerens posisjon. Dette gjelder f.eks. regler for kommunikasjon, og regler som verner spesielle skyldnergruppe slik som mindreårige, voksne med verge og skyldnere med store betalingsproblemer.

Arbeidsgruppen anslår at et lettere regelverk med klarere regler for organisering, ansvar, kompetanse og mer nyanserte reaksjoner totalt sett vil føre til ryddigere inkassopraksis

Hvor mye vil du låne til refinansiering?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.