Butikkjeden Ting med sine ti butikker gikk nylig konkurs, en uke tidligere skjedde det samme med sykkelkjeden Birk Sport, bokhandelkjeden Notabene måtte kaste inn håndkleet i slutten av november, kosmetikkjedene Vita og Loco ga opp i oktober, samme måned måtte også kleskjeden Superdry legge ned sine butikker, mens musikkjeden 4Sound begjærte seg konkurs i oktober. Parallelt har et ras med konkurser funnet sted blant nettbutikker, hvorav mange har vært lønnsomme i en årrekke.
I Ifølge arbeidsgiverforeningen Virke, var butikkjobb en av Norges vanligste arbeidsplasser i privat sektor i fjor. Hele 13,30 % av alle lønnsmottakere, totalt 376 100 mennesker, var sysselsatt og tjente til livets opphold gjennom varehandelen. Samtidig forsvant 2 600 arbeidsplasser på grunn av konkurser innen varehandelen. Totalt var det ikke flere konkurser i 2019 enn i 2018, men konkursene var derimot større og rammet spesielt butikkjedene.
- Prognosene for utviklingen fremover tilsier at det vil forsvinne 30 000 norske butikkjobber, uttaler lederen av Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes.
I fjor handlet nordmenn for 15,7 milliarder kroner hos nettbutikker i utlandet, en økning på 22,5 % siden 2011. I samme periode har økningen i norske butikker vært på 2,1 %. Norske butikker sysselsetter 13,30 % av alle lønnsmottakere i Norge, og sektoren står for 10 % av Norges bruttonasjonalprodukt. I tillegg er sektoren et viktig startsted for mange som går ut i sin første jobb, sier Trine Lise Sundnes i Handel og Kontor.
- Det er ikke godt å måtte frykte for jobben sin. Vi gjør alt i vår makt for å få politikerne til å lytte, forteller Sundnes.
Sjefen i Nille-kjeden, Kjersti Hobøl, er veldig klar på at sektoren er Norges største arbeidsplass. Nå frykter hun og flere butikkledere for fremtiden.
Men det er ikke bare utenlandsk netthandel som utfordrer. Mange sentrale ledere innen varehandel viser til kronesvingninger som en av de avgjørende kritiske faktorene, siden dette gjør vareimport både dyrere og mer uforutsigbar. Samtidig oppleves det liten vilje til endringer hos myndighetene.
I et intervju med Nettavisen, forteller Knut Ølstad – eieren av Mester Grønn-kjeden – at politikernes holdning kombinert med en svak kronekurs skaper store utfordringer for norsk varehandel. 2019 var det svakeste året for den norske kronen noensinne. Mange kjeder hadde ikke kalkulert med dette, noe som førte til dyrere vareimport.
- Det vanskeligste er at kronekursen går opp og ned. Liten stabilitet gjør det vanskelig for alle som importerer varer, forteller Ølstad. Problemene forsterkes av bestillinger legges inn lenge i forveien.
Ølstad tror at mange virksomheter innen varehandel selv tar valutatapet. Allerede pressede marginer, som skal konkurrere med utenlandske nettbutikker, reduseres dermed ytterligere.
- I tillegg kommer grensehandelen. Inne i Sverige finnes det ingen steder som er like billig som langs grensen, forteller Ølstad. Svenskene kjører nå på med øl til 6,5 kr for å demme opp salgslekkasjen til Danmark. I Norge er det derimot liten vilje til å gjøre noe, mener Ølstad.
Han mener konkurransen med utenlandsk netthandel gjør det vanskelig for varehandelen å sette opp prisene. Mester Grønn-kjeden avsatte i 2018 hele 9,8 millioner til valutatap, det tilsvarer over 15 % av kjedens resultat samme år på 60 millioner. Sammen med skjulte skatter, slik som bompengeregimet i Oslo, fører dette til at det stadig blir færre arbeidsplasser innen varehandelen i Norge, advarer Ølstad.
Administrerende direktør i Oslo handelsstandsforening, Bjørn Næss, bekrefter den samme oppfatningen.
- Medlemsbedriftene sliter med svak krone, grensehandel og netthandel fra utlandet, forteller Næss.
Mange faghandelsbedrifter må plassere innkjøpene tidlig, gjerne en hel sesong i forkant. Den svake kronen fører dermed til at de får høyere pris på varene som kjøpes inn. Butikkene tør ikke sette opp prisene for å kompensere for økte innkjøpspriser, på grunn av netthandelen fra utlandet. Næss mener situasjonen er så problematisk at den truer virksomhetene, og viser til de mange konkursene.
Næss mener norske myndigheter er svært passive når det gjelder å innføre tiltak som beskytter den norske varehandelen og arbeidsplassene.
