Forbukslån logo

Meny

NyheterMange har mistet jobben etter konkurser
Konkurser

Mange har mistet jobben etter konkurser

De siste tallene viser en økning på 56 % flere som har mistet jobben etter konkursraset hittil i år, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Publisert: 25. mai 2020

Det er inkassoselskapet Fair som har analysert årets konkurser sammenlignet med fjorårets. 2020-tallene viser en økning på hele 56 % i antall personer som har mistet jobben, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Konkursraset kommer i kjølvannet av koronakrisen som har rystet den norske økonomien.

Hittil i 2020 har over 10 200 personer mistet jobben sin som følge av konkurs. I tilsvarende periode for 2019, var tallet på noe over 6 500 personer. Bare i uke 21 mistet 765 personer jobben sin som følge av konkurs, mot 216 personer i samme uke i fjor.

Hele 19 % av konkursene i uke 21 kommer fra bransjer knyttet til restaurant og servering. Fair tror at denne  bransjen også vil stå for de fleste konkursene i perioden fremover.

  • Konkursene i 2020 har vært mer alvorlige og har gått ut over stadig flere personer. Trenden har vist seg gjennom hele året, men de siste fem ukene har omfanget økt. Hele tre ganger så mange personer har mistet jobben sin de siste fem ukene, sammenlignet med tilsvarende periode i 2019, sier Christian Aandalen, partner i Fair.

Tallene tar imidlertid ikke tatt høyde for at det offentlige de siste månedene ikke har begjært selskaper konkurs, noe som skjer ved manglende innbetalinger av skatter og avgifter. Uten dette hadde antallet konkurser vært enda høyere. Regjeringen har i tillegg innvilget utsettelse for flere innbetalinger, inkludert innbetaling av merverdiavgiften.

Konkursadvokatene holder nå pusten før utbetalingen av årets feriepenger. Mange tror dette vil medføre et konkursras, som kommer i tillegg til at staten skal ha to innbetalingsrunder med merverdiavgift.

Feriepengene tilhører de ansatte, og opparbeides basert på fjorårets inntekt. Imidlertid har ikke bedriftene plikt til å sette av beløpet gjennom året. Det fører til at mange bedrifter kommer i en likviditetskrise når feriepengene skal utbetales, siden utbetalingsbeløpene er på omtrent 10 % av fjorårets samlede lønnskostnader.

To av landets ledende konkursadvokater tror årets utbetaling av feriepenger kommer til å øke omfanget av konkurser ytterligere. Ellen Schult Ulriksen i advokatfirmaet Haavind frykter det er veldig mange firmaer som ikke kommer til å klare å utbetale feriepenger i juni.

  • Ansatte sitter og venter på å få penger til sommeren, mange er kanskje i tillegg permitterte. Derfor er det kritisk at bedriftene har likviditet til dette, men jeg frykter det verste, sier Haavind.

Hun støttes av Nils Holger Koefoed i Ro Sommerens advokatfirma, som tror det vil komme en kraftig konkursøkning i midten av juni.

  • En ting er å ikke klare forfallet på merverdiavgiftsinnbetalingen, men man utsetter ikke feriepengeutbetalingene til sine ansatte, sier Koefoed.

Den 10. juni må bedriftene innbetale skyldig merverdiavgift, noe som gjelder både for første og andre termin. Schult Ulriksen tror dette vil by på problemer for mange.

  • Noe må skje de neste ukene med innbetaling av merverdiavgiften, for en mengde firmaer har ikke likviditet til både å først betale merverdiavgift og deretter betale feriepengene. Antakelig må statens lånegarantiordning og kompensasjonsordning utvides både i omfang og i tid, sier Schult Ulriksen.

Begge konkursadvokatene forteller om travle dager de siste månedene, hvor mange bedrifter har bedt om hjelp for å finne en vei ut av krisen.

  • Vi har bistått med alt fra å få oversikt over situasjonen, forhandle med utleiere om utsettelse eller reduksjon av husleier, og vi har hjulpet med å forstå vilkårene for støtteordningene og statsgaranterte lån, sier Koefoed.

Han forteller også at mange bedrifter ser an om situasjonen kan bedre seg samtidig som de søker om lån, men at dersom situasjonen ikke bedrer seg eller dersom de ikke oppfyller kravene for lån, så ligger det an til konkurser eller rekonstruksjoner i tråd med den nye rekonstruksjonsloven.

Schult Eriksen viser til at det har vært vanskelig å planlegge fremover, siden ingen vet hvor lang tid det tar å komme tilbake til normalen.

  • For mange er det et spørsmål om man i det hele tatt kommer tilbake til normalen, avslutter Schult Eriksen.

Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.