Forbukslån logo

Meny

NyheterHvordan fungerer inkasso
Inkasso

Hvordan fungerer inkasso

Det å få et inkassobrev er for mange den store skrekken. Men for de aller fleste går det som regel helt fint. Vi tar en titt på hvordan ting fungerer i praksis dersom du får et inkassokrav.

Publisert: 17. mar. 2020

Noen ganger kan en regning bli betalt altfor sent, eller til og med aldri bli betalt. Da kommer purringer, varsel om inkasso og til slutt selve inkassosaken. De fleste henvendelsene kommer med en betalingsfrist på 14 dager. For hver henvendelse vokser beløpet i form av gebyrer. Norge er et av landene i verden med aller høyest inkassogebyrer.

Antallet inkassosaker i Norge har nesten doblet seg de siste 10 årene, totalt sendes det inn over 10 millioner saker til inkassobyråene i Norge. I snitt mottar hver nordmann én sak hver. Skulle du motta et krav, er du dermed lang fra alene. De aller fleste kravene blir imidlertid betalt lenge før de blir til en inkassosak.

Det er dyrt for bedrifter som selger varer og tjenester å ikke motta betaling. Statistikk viser at det norske næringslivet til enhver tid har utestående kredittgjeld fra kundene sine på nært 15 milliarder kroner. Dette er penger bedriftene trenger til å dekke sine egne kostnader, slik som å betale lønn til sine ansatte. For mange bedrifter er det viktig å få betalt utestående fordringer så raskt som mulig, det kan derfor lønne seg for bedriftene å overlate kravet til et inkassoselskap så fort som mulig. Mange bedrifter benytter også såkalte factoring-avtaler, hvor de selger kravet til selskaper som har spesialisert seg på fordringer. Bedriften mottar oppgjøret umiddelbart fra factoring-selskapet, mens kunden må betale fakturaen direkte til factoring-selskapet. Sistnevnte vil som oftest ha en langt strengere praksis innen inndrivelse av ubetalte krav.

Mottar du et inkassokrav, er det greit å ha i bakhodet at det arbeider helt ordinære mennesker hos inkassoselskapene. De vet at det finnes mange årsaker til hvorfor en regning ikke har blitt betalt. Inkassoselskapene har alt å vinne på å behandle hver enkelt skyldner på en respektfull måte. Selv krav som kan virke umulige å betale for skyldneren, er det som oftest mulig å finne løsninger på. Sannsynligvis har du ikke et problem som inkassoselskapet ikke har opplevd og håndtert tidligere.

Har du problemer med å betale, er det i inkassoselskapets interesse at du får en avdragsavtale. For selskapene er det alltid bedre å få inn noen penger, enn ingen penger. Klarer du ikke overholde avtalen, er den beste løsningen at du tar kontakt med selskapet for å informere dem om situasjonen. Kanskje kan det føre til at du får en betalingspause, eller i beste fall til og med en reduksjon av kravet. Dersom du ikke blir enig med inkassoselskapet, kan de velge å sende saken over til namsmannen for inndrivelse.

Det er viktig å være klar over at dersom du mottar et krav du mener er feil, så har ikke inkassoselskapet lov til å kreve det inn. Det holder å opplyse til inkassoselskapet at du bestrider kravet, da er inkassobyrået i tråd med inkassoloven pliktig til å stoppe all innkreving. Dette forutsetter selvfølgelig at kravet faktisk er en feil, og at det foreligger en reell disputt. Fordringseieren må da gå rettens vei, og sende kravet til forliksrådet dersom kravet er på under 125 000 kroner. Forliksrådet er den laveste instansen i det norske rettsapparatet. Krav over dette beløpet kan behandles av forliksrådet dersom begge parter godtar dette, ellers må det føres for tingretten. Dersom det ikke er mulig å oppnå forlik, vil forliksrådet avsi en dom. Inkassosaken er fryst mens denne prosessen pågår. Dersom dommen ikke går i din favør, kan inkassoselskapet gjenoppta saken. Det er viktig å være klar over at det er møteplikt i forliksrådet, møter du ikke taper du uansett saken. Vinner du, blir derimot fakturaen erklært som ugyldig.

Det registreres en betalingsanmerkning på deg 30 dager etter at et inkassokrav er sendt til namsmannen eller forliksrådet. En betalingsanmerkning er svært lite gunstig å ha på seg dersom du f.eks. skal søke om lån eller annen kreditt. Derimot slettes anmerkningen fullstendig i det kravet er betalt.

Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.