Forbrukerrådets finansdirektør, Jorge B. Jensen, forteller at bankene skjuler seg bak fraser som at de ikke er lovpålagt å opplyse om hva som er den beste renten banken gir, eller at de ikke kan gjøre det av konkurransehensyn. Han er ikke i tvil om at bankene tjener gode penger på at forbrukerne ikke får skikkelig informasjon. Forbrukerrådet vil nå pålegge bankene å vise større åpenhet, og mener det er for komplisert for forbrukerne å finne ut hva som er den beste renten de kan få.
Landets største banker har fått kritikk fra flere hold for å opplyse om sin listepris på lånerentene, samtidig som de gir en annen og langt bedre rente til ressurssterke kunder. Arbeiderpartiets boligpolitiske talsperson, Siri Gåsemyr Staalesen, mener dette også inkluderer tallene som oppgis til Finansportalen – som er Forbrukerrådets portal med oversikt over de forskjellige bankenes rentebetingelser.
- Bankene oppfører seg som gateselgere i sydlige strøk, med «special price only for you». Det er en forkastelig løsning, sier Gåsemyr Staalesen.
Meningen med Finansportalen er å gi lånekundene oversikt over hva de forskjellige bankene tilbyr av renter. Tjenesten fra Forbrukerrådet er ment å sikre åpenhet, og dermed en sunn konkurranse. Men slik er det ikke i praksis når bankene opererer med et sett offisielle renter, og et annet sett forbehold noen få, mener Jensen.
- Dagens regulering av bankbransjen gjør at det er listeprisene som vises på Finansportalen. Men det gir langt fra det riktige bildet av hva man får som totalpris på boliglånet, og kun en indikasjon på mulighetene som finnes i markedet, sier Jensen.
Hvor etisk og bærekraftig er din bank?
Forbrukerrådet vil nå ha slutt på bankenes forskjellsbehandling, ved at bankene blir pålagt en større åpenhet.
Bankenes egen hovedorganisasjon, Finans Norge, avviser forslaget og mener at det er både innviklet og byråkratisk, og at det vil bli lite hensiktsmessig for kundene samtidig som det også kan bli dyrere.
Mye av bakgrunnen for forskjellsbehandlingen, er at bankene rangerer kundene ut fra risiko. Hver enkelt kunde blir nøye vurdert gjennom en mengde verktøy, deretter plassers kundene i ulike risikoklasser. Disse starter gjerne med bokstaven A som angir de aller høyest rangerte kundene.
Også denne informasjonen vil Forbrukerrådet at bankene skal måtte opplyse om.
- Bankene må pålegges å fortelle hver enkelt kunde om hvilken klassifisering kunden har fått hos dem. I tillegg må de legge frem en komplett prisoversikt som viser de forskjellige klassifiseringene og hvilke betingelser de inkluderer. Det er kun full åpenhet rundt dette som gjør kundene i stand til å få en korrekt oversikt over hvor de kan få best mulig rente, sier Jensen.
Praksisen i USA er langt mer transparent enn i Norge. De aller fleste amerikanerne vet hvilken kredittrangering de har, og dermed hvilke muligheter de har til å få lån – og ikke minst hva lånene koster. Jensen viser til at det kun er få banker i Norge som tilbyr en lik pris til alle kundene. Det aller vanligste er at prisene fastsettes individuelt på kundenivå.
I tillegg til klassifiseringen, tar bankene gjerne strategiske beslutninger som også avgjør nivået til fastrenten kunden må betale for boliglånet. Det fører eksempelvis til at mange fagorganiserte har betingelser til noen av markedets aller beste rente.
- Det er en utfordring som gjerne rammer de mest lojale kundene. Hovedproblemet med dagens ordning, er likevel at kundene dermed ikke får muligheten til å ta en reell sammenligning av tilbudene.
Tidligere denne uken ba Gåsemyr Staalesen om at finansminister Jan Tore Sanner (H) må ta tiltak for fører til at bankene tvinges til å oppgi den best mulige prisen de tilbyr, og ikke bare den veiledende prisen. Forbrukerrådet mener det er en god start, men vil gå mye lenger.
- Forbrukerrådet ber Sanner om å utnevne et utvalg med representanter fra de største bankene, forbrukerinteresser og andre aktuelle instanser, som skal gå gjennom problemstillingen rundt hvordan pris på boliglån blir formidlet og rapportert. De etablerte bankene er imidlertid tjent med at dagens ordning forblir, noe de tjener gode penger på, sier Jensen.
Finans Norge er også helt imot dette forslaget, og mener det må avvises. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, mener forslaget kun vil forvirre kundene og gi unødvendig ekstraarbeid for bankene.
- Det så innviklet og byråkratisk system som det systemet de forslås, kan bidra til å villede fremfor å veilede kundene, sier Staavi.
Han mener det er kundene som ender opp som taperne. Han viser blant annet til Konkurransetilsynet, som skal ha blandede erfaringer med detaljerte prisportaler.
- Alle som ønsker en detaljer prisoversikt som kan være mer egnet til å forvirre enn til å opplyse, bør huske på at det kan føre til redusert konkurranse og dermed høyere priser. Det skyldes at tilbyderne i markedet raskt får tilgang til detaljerte priser fra konkurrentene, og dermed øker sannsynligheten for at det blir mindre interessant å underby konkurrentene, sier Staavi.
Han mener samtidig at dagens løsninger gjør det svært enkelt å kontrollere vilkårene i en bank.
- Etter å ha lagt inn personlig opplysninger og søkt lån hos en bank, gir du banken et engangssamtykke til å innhente alle nødvendige økonomiske opplysninger om deg selv. Hele prosessen tar sannsynligvis under 10 minutter, sier Staavi.
Han viser samtidig til at det ikke bare er risikograden som bestemmer betingelsene til banken. Også bankens strategi, tjenestevilkår, ambisjoner om vekst, kapital, kunderelasjonens type og en mengde andre forhold spiller inn, opplyser informasjonsdirektøren.
Forbrukerrådet er ikke enige i resonnementet til Staavi. De mener tvert imot at bankene også må justere praksisen sin mot eksisterende kunder, og følge dem opp bedre med veiledning.
- Bankene er pålagt å veilede kundene sine til de produktene og løsningene som er best for kundene. Men i praksis skjer dette bare når det inngås et nytt boliglån, og ikke ovenfor kunder som allerede har vært lånekunder en god stund, sier Jensen.
Han mener det er lite sannsynlig at bankene uten videre gir kundene lavere priser. For blant 151 banker som Finansportalen følger opp, er det under 5 av dem som tilbyr boliglån til 1,75 % eller lavere. Det var nivået Norges Bank så for seg at boliglånsrentene ville ligge på, da sentralbanken innførte en styringsrente på 0 %.
Det faller i god jord for Gåsemyr Staalesen at hennes kritikk ovenfor banknæringen deles av Forbrukerrådet.
- Det er svært positivt at de nå vil engasjere seg for mer ryddighet og åpenhet. Banknæringen har for lenge hatt lov til å hemmeligholde betingelsene de tilbyr. Vi er for et konkurransen skal fungere skikkelig i den norske finansbransjen, men det er bankene som skal konkurrere med hverandre og ikke kundene, sier Gåsemyr Staalesen.
Hun understreket at en fri konkurranse kun fungerer så lenge det er fri tilgang til informasjon. Banken sitter med denne informasjonen, men nekter å dele den. Derfor må vi rydde opp i det, forteller Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson.
Landets tre største banker – DNB, Nordea og Danske Bank – er knappe i sine tilbakemeldinger om en ny tvungen prismodell. DNB og Nordea henviser begge til Finans Norge, men Nordea utdyper sine hvorfor de hemmeligholder deler av prisene sine.
- Prisingen vår vurderes løpende i tråd med markedet og konkurransen. Enkle sammenligninger kan være nyttig dersom det gjelder pris, men vi som bank er samtidig nødt til å gjøre vurderinger og unntak som er kundespesifikke. Derfor benytter vi våre offisielle priser som et utgangspunkt, og gir en endelig pris etter individuelle vurderinger av hva hver enkelt kunde har av sikkerhet, betjeningsevne og størrelse på lån, sier Christian Steffensen, kommunikasjonsdirektør i Nordea.
Danske Bank mener at de tilnærmet følger Forbrukerrådet og Arbeiderpartiets ønsker om størst mulig åpenhet rundt lånebetingelsene.
- Våre beste betingelser og laveste rente er tilgjengelig gjennom avtalen med Akademikerne. Den er åpent publisert på nettsidene våre, og er enkelt tilgjengelig gjennom Finansportalen. Avtalen har blitt behørig omtalt i media, dermed kan ikke hemmeligholdet sies å være spesielt stort, sier Øystein Andre Schmidt, pressesjef i Danske Bank.
Han viser til at alt fra forhandlinger med medlemsorganisasjoner til konkurransen i markedet og individuelle vurderinger, avgjør hvordan rentenivået fastsettes. Schmidt mener Forbrukerrådets forslag om å pålegge at bankene opplyser kundene hvilken kategori de tilhører hva som er bankens beste rente for den kategorien, kun vil ha en begrenset verdi.
- Metodikken bak kredittvurderinger varierer svært mye mellom bankene, og måten de leses må er derfor forskjellig fra bank til bank. Derfor får det en begrenset verdi for kunden å se dem, sier Schmidt.
