Forbukslån logo

Meny

NyheterDNB tror bunnen er nådd
DNB logo

DNB tror bunnen er nådd

Storbankens økonomer tror bunnen i økonomikollapsen er nådd. DNB spår en rask gjenåpning av samfunnet, og tror det kommer ytterligere tiltak som kan berge økonomien fra langvarig nedgang.

Publisert: 6. mai 2020

DNB Markets er storbankens eget verdipapirselskap, som blant annet tilbyr kundene investeringsmuligheter og risikohåndtering. I deres siste analyse av den norske økonomien, tror DNB-økonomene det blir en rask gjenåpning av det norske samfunnet. De spår også ytterligere statlige tiltak som kan berge økonomien fra langvarig nedgang. Rentenivået tror de vil holde seg uendret frem til 2023.

Men det er først i slutten av 2020 økonomene i storbanken tror det blir økt aktivitet. De regner med fremdeles liten aktivitet i andre kvartal, og at økonomien vil ligge på et nivå langt under normalen.

«Vi tror punktet hvor nedstengningen av Norge rammer hardest er passert» står det i rapporten fra DNB Markets, signert seniorøkonom Kyrre Aamdal og økonom Oddmund Berg. Videre mener de at en «gradvis fjerning av restriksjonene og fortsatt støtte fra regjeringen til bedrifter og husholdninger, bør la norsk økonomi hente seg inn fra nedgangen».

DNB spår at norsk økonomi raskt vil vokse igjen, og forbedre seg sammenlignet med fallet på 14 % i aktivitetsnivå i slutten av mars. De vektlegger samtidig at oljeprisfallet og en enorm økning i arbeidsledigheten sannsynligvis vil føre til at økonomien blir på et lavere nivå enn det som kunne vært tilfelle.

Aamdal og Berg tror den viktige indikatoren for fastlands-BNP (summen av alle varer og tjenester landet produserer i løpet av et år, minus varer og tjenester brukt i produksjonen – hvor all olje og gass er unntatt) får en negativ vekst på 5,9 % i 2020. I 2021 tror de veksten kommer til å være på 5 %. Norge hadde en vekst på 2,3 % i 2019 og 2,2 % i 2018.

«For 2022 og 2023 anslår vi en vekst på henholdsvis 3,8 % og 1,6 %, det betyr at fastlands-BNP forventes å bli omtrent 2 % lavere enn det som var prognosen i januar.

DNB tror Norges Bank holder styringsrenten uendret. Allerede denne uken er det neste rentemøte i sentralbanken, men DNB tror den vil holdes på 0,25 %. Imidlertid forventer de at Norges Bank kommer til å holde renten på et lavt nivå i årevis fremover.

Sentralbanken kuttet styringsrenten gjennom to runder etter at koronakrisen rammet den norske økonomien. I forrige uke ble det kjent av sentralbankene i eurolandene og USA holder sine renter uendret, noe som også kan påvirke den norske sentralbanken. DNB tror derfor sentralbanksjefen i Norges Bank velger å følge samme beslutning for den norske styringsrenten. 

DNB-økonomene venter imidlertid at styringsrenten kommer til å bli hevet forsiktig mot slutten av prognoseperioden, som ikke er før i 2023. Økonomene venter videre at styringsrenten vil heves forsiktig mot slutten av prognoseperioden i 2023.

Storbanken tror at den høye arbeidsledigheten som følger av koronakrisen forblir høy ut neste år. Økonomene forventer at mange av de permitterte og delvis arbeidsledige kommer til å få jobbene sine tilbake innen tre måneder. De viser til Arbeidskraftsundersøkelsen AKU, som har beregnet en ledighet på 6,7 % for 2020.

I rapporten fra DNB Markets skriver økonomene at «de som ikke kommer seg tilbake i jobb fra start av andre halvdel av 2020, vil sannsynligvis måtte finne seg nye jobber». De spår samtidig at sysselsettingsgraden i Norge vil reduseres med 2,4 % i 2020. De legger til at «på tross av at den registrerte arbeidsledigheten forventes å reduseres raskt, vil økningen i AKU representere en mer langvarig ledighet».

På tross av en beskjeden økonomisk forbedring, spår derfor økonomene at arbeidsledigheten fortsatt vil være ganske høy i 2021 med 5,5 %. Deretter tror de den vil falle ned til 4 % i 2022 og 2023. De forklarer dette med at «en av årsakene til at vi ikke forventer større økning i arbeidsledigheten, er den store andelen ansatte i offentlig sektor. I tillegg bør statlig bruk av penger for å støtte aktiviteter gi en positiv innvirkning på arbeidsmarkedet».

Med høy arbeidsledighet og en vesentlig reduksjon i aktivitetsnivået innen mange sektorer, forventer DNB-økonomene at det blir en rekordlav lønnsvekst i 2020. De skriver at «vi spår en årlig lønnsvekst på 1,5 % i 2020, samtidig som de sentrale lønnsforhandlingene som var planlagt i år blir utsatt».

DNB tror fokus blir på å berge arbeidsplasser fremfor å øke lønningene. Derfor tror de at lønningene vil vokse med 1,5 % også i 2021, men at det blir kompensert med en lønnsøkning på omtrent 3 % i 2022 og 2023.

Aamdal og Berg viser til at nedgangen i økonomien også påvirker salget av boliger. De tror prisene kommer til å falle med omtrent 4 % i 2020, på tross av at aktiviteten fremdeles virker ganske høy. De tror imidlertid at den generelle reduksjonen av kjøpekraft og usikkerheten til fremtidige inntekter kommer til å påvirke etterspørselen mer negativt enn hva en lav styringsrente klarer å oppveie.

I 2021 tror de at det blir en falt utvikling for boligprisene, noe som skyldes lav aktivitet og fremdeles høy arbeidsledighet. Når ledigheten avtar og husholdningene føler at de får sikrere inntekt, tror de derimot at flere husstander lar seg friste av lav styringsrente og benytter anledningen til å komme inn på markedet. For 2022 og 2023 tror de at prisene øker med omtrent 3,5 %.

Økonomene i storbanken tror mangelen på investeringer i 2020 og første halvdel av 2021 kommer til å bli markant, spesielt innen olje og sektorer avhengig av olje. I rapporten skriver de at «de svake utsiktene for investeringer kombinert md høyere arbeidsledighet, skader sannsynligvis økonomiens evner til å vokse i denne perioden. Derfor tror vi at norsk økonomi sakte kommer til å bedre seg i andre halvdel 2021 og utover. Men DNB-ekspertene tror at tapene som følger av nedstengningen kommer til å bli permanent, i form av at det langsiktige vekstpotensialet reduseres.

Avslutningsvis mener økonomene at dersom det skjer en oppblomstring i spredningen av viruset, eller dersom nedstengningen av Norge blir mer langvarig enn de tror, så faller premissene for rapporten bort. Skjer dette vil arbeidsledigheten bli høyere og vare lengre, investeringene blir lavere og det kommer til å ta vesentlig mer tid før den norske økonomien henter seg inn igjen.

Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.