Forbukslån logo

Meny

NyheterDette bør du gjøre med pensjonssparingen

Dette bør du gjøre med pensjonssparingen

Mange er i tvil om når de bør begynne å starte sparingen til pensjonisttilværelsen, mens andre ikke vet hva som kan føre til at pensjonen blir betydelig mindre enn den kunne vært. Økonomenes fremste tips er at du må ta kontroll over pensjonen din.

Publisert: 8. jul. 2020

For mange virker det fjernt å spare opp til pensjon, spesielt for yngre mennesker som ser på pensjonisttilværelsen som noe fjernt i fremtiden. Mens andre som nærmer seg slutten av sin yrkesaktive karriere, kan bli urolige for om de har spart nok, om de har spart riktig og hva som skjer når utbetalingen av pensjonen starter.

Økonomene viser til at jo tidligere man starter å spare til pensjon, desto mer får man igjen i form av rente-på-rente effekten. For dersom man sparer det samme beløpet hvert måned fra man er 20 år til 30 år, blir dette mer penger enn dersom man sparer beløpet fra man er 30 år til 40 år. Det skyldes avkastningen og rentene som årlig legges til på det opprinnelige sparebeløpet, men i tillegg legges det også til rente på rentene fra tidligere år. Det er dette som kalles rente-på-rente effekten, som dermed fører til at bankkontoen med sparepengene vokser raskere for hvert år som går. Det samme prinsippet gjelder selvfølgelig også for ordinær banksparing, og når man sparer i aksjefond.

Men de som starter pensjonssparingen tidlig, møter gjerne noen utfordringer. For dersom man låser pengene sine til pensjon, som i praksis vil si et fremtidig forbruk, får man færre økonomiske muligheter i dag. Sparing til bolig bør prioriteres av personer under 34 år, som kan få fordelene med boligsparing for unge (BSU). En annen del av det samme bildet er gjeldsnedbetaling. For unge med gjeld bør tenke over hva som lønner seg mest av å spare til pensjon, eller nedbetale gjeld. Spesielt vil det lønne seg å bli kvitt gjeld med høye renter, for de som har kredittkortgjeld eller forbrukslån. Deretter lønner det seg å nedbetale boliglånet, helst til under 75 % av boligverdien. Men når det gjelder studielån, så kan det lønne seg å følge den fastsatte nedbetalingsplanen til Lånekassen og ikke prioritere lånet.

Økonomene anbefaler også at man har på plass en bufferkonto før pensjonssparingen starter. Denne bør helst ha et beløp som tilsvarer en til to månedsinntekter. Koronakrisen har vist mange at det lønner seg å ha en tilgjengelig buffer med sparepenger.

Mange har også oppdaget at en god pensjon i fremtiden, avhenger at man må jobbe lenger. Mange må arbeide til de er 72 eller 73 år for å få best mulig pensjon. Selv om man har rett til å slutte i arbeidet tidligere, så vil man måtte finansiere en større del av pensjonen sin selv. Det er imidlertid her sparing til pensjon aktualiserer seg.

Årlig setter arbeidsgivere av en bestemt del av lønnen til pensjon, den såkalte innskuddspensjonen. Disse pengene blir en del av alderspensjonen når man blir pensjonist, som kommer sammen med pensjon fra folketrygden og andre spareløsninger man måtte ha. Her er det viktig å være klar over at arbeidstakeren selv har muligheten til å bestemme hvordan innskuddspensjonen skal spares. Dette kan gjøres ved å velge en kombinasjon av aksjer og renter, som fordeles over tre risikokategorier. Blant kategoriene finnes sparing med lav risiko, som har omtrent 20 % aksjeandel og resten innskudd, sparing med moderat risiko, som har omtrent 50 % aksjeandel og resten innskudd, og høy risiko som har fra 80 % til 100 %aksjeandel.

Alle arbeidstakere har rett til å endre pensjonsprofilen sin, noe som kun tar et par minutter og potensielt kan være svært lønnsomt. Det gjøres ved å kontakte arbeidsgiverens pensjonssparingsselskap, og be om råd for valg av sparekategori. Det går også å flytte til en annen tilbyder.

En person med 30 yrkesaktive år igjen, 500 000 kr i årslønn og 5 % innskuddspensjon, vil ved å ha en andel på 100 % aksjer kunne sitte igjen med 1,5 millioner kroner i sparing ved inngangen til pensjonisttilværelsen. Dersom andelen aksjer heller var på 50 %, vil beløpet være på omtrent 1 million kroner, mens dersom andelen aksjer var på 30 % er beløpet på 500 000 kroner.

Hvordan innskuddspensjonen plasseres får dermed svært stor betydning for pensjonisttilværelsen, men det er viktig å ha i bakhodet at de som velger en høy aksjeandel også tar en høy risiko. Avkastningen for aksjene varierer fra år til år, i verste fall blir den negativ slik at man taper på sparingen. Dette er årsaken til at mange velger å justere ned aksjeandelen ettersom pensjonsalderen nærmer seg.

For deg som ikke har kommet i gang med pensjonssparingen, er økonomenes råd at 40-åringen bør legge seg en plan for hva slags økonomi de skal ha som pensjonist. Med 25 til 30 år igjen før pensjonisttilværelsen, er det mye de kan gjøre med økonomien uten at det går på bekostning av friheten. 50-åringer bør i tillegg lage en plan for nedbetaling av gjeld, slik at den gjelden som gjenstår når pensjonstiden inntreffer kan håndteres med pensjonen – eller at de helst er gjeldfrie før den tid. Det er heller ikke for sent å begynne sparingen som 50- eller 60-åring, men disse bør ha et bevisst forhold til sparingen og spesielt aksjeandelen. I den alderen kan det være lurere å bygge opp en større buffer på bankkontoen, og gjøre seg mindre eksponert for svingninger.

Ansatte i offentlig sektor går av med pensjonen fra 67 år. De som fortsetter å jobbe kan får seg en negativ overraskelse, for jobber de videre i offentlig sektor blir pensjonen fra KLP eller SKP mindre for hver dag som går. Ved å jobbe frem til fylte 73 år, har disse pensjonene falt bort og pensjonister sitter kun igjen med folketrygden. Har man i tillegg tatt ut denne fra 67 år, så blir den livsvarige pensjonen etter 73 år på under 50 % av sluttlønnen. Dette gjelder imidlertid kun for årskull fra 1962 eller tidligere. Alle født i 1963 eller etter har et nytt regelverk for alderspensjon, som fører til at ingen fra disse årskullene eller senere får redusert tjenestepensjon dersom de jobber frem til de er 67 år.

Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.