Forbukslån logo

Meny

NyheterDette betyr nullrente for deg
nullrente

Dette betyr nullrente for deg

Norges Bank innførte nylig en historisk styringsrente på null prosent, samtidig som det ventes lav rente i flere år fremover. Det påvirker privatøkonomien gjennom lønninger, priser, lån og mye annet.

Publisert: 19. mai 2020

For den norske økonomien er det dårlig nytt at styringsrenta for første gang i historien er på null prosent. Selv om boliglån blir gunstig, er det mange andre faktorer som påvirker privatøkonomien på en negativ måte.

I nyere tid er finanskrisen i 2008 det mest sammenlignbare med dagens situasjon, den gangen var det mange som slet økonomisk. Koronakrisen er imidlertid mye mer alvorlig, siden samfunnet stenges ned. Jo lengere krisen varer, desto flere vil få problemer med gjeld og går konkurs. I tillegg vil det ta lenger tid å komme tilbake til normalen. Dagens krise er uten sidestykke i den norske økonomien, likevel blir sjokket for økonomien antakelig mindre for Norge enn for resten av Europe. Dessverre bidrar fallet i oljeprisen til at det blir vanskelig å komme tilbake til samme aktivitetsnivå som før krisen inntraff.

Styringsrenten i Norge var lav allerede før koronakrisen slo til. Frem til krisen var den på 1,5 prosent, før den gjennom to kutt ble satt ned til 0,25 prosent. Etter siste runden med kutt kom den på historiske null prosent, noe som av økonomer blir ansett som et sikker tegn på en svært dårlig statlig økonomi. 

Nullrente betyr ikke at boliglån blir gratis, for det blir aldri gratis å låne penger fra banker. På tross av at bankene nå betaler mindre for å låne penger, legger de på andre kostnader som kundene må betale. Samtidig kuttes også innskuddsrentene for sparepenger. Med innføring av nullrente, håper staten at forbrukere og firmaer tar pengene ut fra sparekontoene og benytter dem til kjøp eller investeringer, siden dette nå blir billigere. Ved å eksempelvis låne penger til å bygge bolig, blir håndverkere sysselsatt og det kjøpes materialer. Dermed tjener bedriftene penger, slik at de kan opprettholde eller øke sysselsettingen, og betaler skatt på lønninger og overskudd. Slik går pengene tilbake til staten, og økonomien går dermed rundt.

Sentralbankens grep er med andre ord gjort for å få hjulene i gang igjen i Norge. De har tidligere uttalt at de ikke ser på minusrenter som aktuelt for Norge, siden de er usikre på effekten. Nå er dette imidlertid modifisert til at sentralbanken ser det som usannsynlig. Skulle det likevel skje, betyr det ikke at man får betalt for å ha lån i banken. I vårt naboland Danmark er det allerede minusrenter. Bankene legger fremdeles på gebyrer og andre kostnader, også ved minusrenter. Lånene blir derimot enda billigere, men aldri gratis.

Norges Bank forventer lave renter i flere år. Prognoser utført av sentralbanken viser at styringsrenten er på null prosent i hele dagens rentebane, som går ut 2023. Økonomene mener renter kommer til å være på null helt til den norske økonomien forbedres, det ventes å ta årevis. I tillegg kommer usikkerheten med når samfunnet åpnes helt opp igjen, toppet med effekten fra oljeprisfallet.

Benyttet alle virkemidler

Sentralbanken har benyttet alle sine virkemidler for å demme opp for situasjonen. De er imidlertid avhengige av at bankene følger etter, og kutter sine utlånsrenter tilsvarende slik at lån til husholdningene blir rimeligere. Dermed blir det også enklere for husholdningene å mestre krisen.

Bankene har fått mye kritikk for å bruke lang tid på å sette ned sine renter, flere har vist til at de må ha seks uker før de kan sette ned rentene. Dette gjelder imidlertid kun for innskuddsrentene, siden det i det juridisk bindende avtaleverket mellom bankkundene og banken er kontraktsfestet at bankene ikke har mulighet til å endre innskuddsrenten før etter at det er sendt ut et varsel på seks uker eller mer. Når det gjelder å gi kundene gunstigere vilkår, slik som å redusere lånerentene, finnes det ingen avtaleverk om at det må gå seks uker. Forbrukerrådet har vært helt tydelige på at bankene ikke har noen juridiske årsaker til å vente med å videreføre rentekuttene slik at de kommer kundene til gode.

Med en rente på null er det små sjanser for lønnsøkning i Norge. Staten har brukt store summer på å demme opp for effektene fra koronakrisen, noe som er riktig i en krisesituasjon. Privatpersoner har gjerne buffer med tanke på dårlige tider, mens Norge har en buffer i form av oljefondet som kan benyttes dersom økonomien trenger det. Dette kan imidlertid ikke fortsette løpende, da vil bufferet gå tomt. Muligheten for lønnsøkning har blitt redusert i takt med at offentlig sektor har brukt svært mye penger som følge av koronakrisen. Dermed er det lite penger igjen til en lønnsøkning. Samtidig er det tøffe tider i privat sektor, med mange bedrifter som har måtte legge ned eller stoppe virksomheten sin. Det betyr vesentlig reduserte inntekter, og at det ikke finnes penger til lønnsøkninger. Fokus fremover vil være på å få redusert antall permitterte fremfor økte lønninger.

Prisnivået i Norge er i ferd med å stige. Allerede før koronakrisen var den norske kronen rekordlav, mens kronekursen har gått ytterligere ned og ligger nå på et historisk bunn-nivå. Det innebærer at alle varer og tjenester som importeres fra utlandet nå blir dyrere. Utenlandsturer er nå mye dyrere enn for få måneder siden, ettersom den norske kronen nå gir mye mindre verdi i utlandet. Norske varer kan også bli dyrere, siden mange avhenger av deler fra utlandet. I tillegg har mange området blitt avviklet eller stengt ned de siste ukene, noe som blir kostnadskrevende å få satt i gang igjen. Kostnadene hentes inn ved å øke prisene.

Norges buffer i form av oljefondet er robust. Selv med en dobling av oljepengebruken fra i overkant av 2 prosent som i utgangspunktet var planen for 2020, til over 4 prosent som nå er varslet gjennom revidert statsbudsjett, vil det ta årevis før oljefondet er tomt. Norge har dermed råd til at den norske økonomien gradvis kommer tilbake i full drift, på tross av at det ventes å ta flere år. Økonomene anbefaler derimot at privatpersoner er nøkterne med økonomien sin, til det blir avklart hvordan situasjonen blir fremover.

Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.